NO20181676A1 - Trålarrangement - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår et trål-arrangement omfattende et trålfartøy egnet for fangst av sjødyr ved tråling, en trålpose-sammenstilling koplet til trålfartøyet ved et antall separat kontrollerbare trålforbindelser slik som egnede vaiere, kjettinger eller liner og minst to ytre slepeinnretninger, heretter kalt ytre tråldører, som er koplet i det minste indirekte til eller nær trålpose-sammenstillingens laterale ytterpunkter. Laterale ytterpunkter er heri definert som punktene på trålposesammenstillingen som er beliggende lengst fra hverandre langs trålfartøyets bredderetning (B) under tråling.

Description

Teknisk felt:

Foreliggende oppfinnelse vedrører et arrangement for trålutstyr til fangst av sjødyr samt arrangement av maskineri og trålutstyr om bord på et fangstskip for samvirke med trålarrangementet. Videre vedrører oppfinnelsen et arrangement for styring av trålmaskineriet alene og i samvirke med skipets øvrige utstyr og maskineri for fremdrift, styring, navigasjon og annet utstyr f.eks. vedrørende fangstinformasjon.

Bakgrunnsteknikk

Det finnes fra før en mengde kjent teknikk innen området fiskeri og fangst med ulikt utstyr og fangstredskap. Avhengig av vanndyp, bunnforhold, hvilke sjødyr man ønsker å fange, skipsutrustning og en mengde andre forhold, har man i en årrekke kombinert ulike former for kjent teknikk for å tilpasse utstyret til nye utfordringer og muligheter. Det vil for eksempel være store forskjeller i et trålarrangement for pelagisk fisk i motsetning til utstyr for fangst av dypvannsreke. Det er også kjent at enkelte typer sjødyr er enklere å fange på nattestid, hvilket også påvirker utformingen av utstyret. For mindre arter som krill og raudåte vil igjen andre typer av arrangementer kunne benyttes, og også innen dette området er mye utstyr og teknologi kjent. Det er imidlertid også en rekke fellesnevnere mellom de ulike typene av fangstutstyr og ofte er det nærliggende kombinasjoner av ellers kjent teknikk som benyttes uten at det kan karakteriseres som et resultat av oppfinnerisk innsats. Dette forklarer trolig også det relativt beskjedne antallet patenter innen området.

I takt med utviklingen av skrog, fremdriftsmaskineri, hjelpemaskineri og annet utstyr for skip generelt har det stadig åpnet seg nye muligheter innen fiske og fangst. Ikke minst har utviklingen gjennom mange år gitt bedre muligheter for navigasjon samt automatisk styring av skip, maskineri og fangstutstyr. I takt med utviklingen av nytt elektronisk utstyr fra 1970-tallet og fremover har også ulike former for elektronisk og digitalt utstyr kommet på markedet for å søke etter spesifikke arter man ønsker å fange samt informasjon om sjødyrenes opphold, bevegelser mm.

Med overgang fra utpreget hydraulisk utstyr om bord på fartøyer til moderne elektrisk drevet utstyr som f.eks. elektriske vinsjer, har det gjennom årene også blitt utviklet gode løsninger for styring og kontroll av utstyret alene og i kombinasjon med skipets øvrige systemer.

Resultatet er at fiske og fangst av sjødyr gjennom en årrekke har kunnet utvikle seg til å bli mer målrettet, mer effektivt, mer økonomisk og mer miljøvennlig. Det er som et resultat i dag også enklere å drive fiske og fangst av sjødyr i overensstemmelse med konsesjoner og kvoter, samt praktiske og etiske prinsipper, på en god måte. Ikke minst har utviklingen av utstyr, skip og arrangementer gjort det mulig å fiske mer effektivt med f.eks. lavere drivstoff-forbruk per fangstenhet og derigjennom også mer miljøvennlig.

Det er heller ikke til å komme fra at fiske og fangst av sjødyr i alle år har vært et krevende og risikofylt yrke. Gjennom årene har det vært stadig regulatoriske endringer for å bedre arbeidsmiljø og sikkerhet for mannskapet på fiske- og fangstfartøy. I takt med nye behov og regulatoriske krav har utstyr og arrangement av utstyr endret seg for å skape en sikrere og mer effektiv arbeidsplass.

Utviklingen har gått gradvis og har i perioder vært preget av evolusjon snarere enn innovasjon, og løsningene har snarere vært tilpasninger enn oppfinnelser.

Foreliggende oppfinnelse bygger på kjent teknikk fra særlig tre ulike områder:

- Arrangement av trålutstyr som trekkes etter fartøyet.

- Arrangement av maskineri og utstyr på dekk og om bord på fartøyet som trekker trålen.

- Styringssystemer generelt for trålmaskineriet, arrangement av ulike deler av styringssystemer samt sammenføyningen av styringssystemer til større deler.

I tillegg bygger selvsagt oppfinnelsen på de kjente tekniske løsninger som danner rammene for selve trålutrustningen så som fartøysutforming, konfigurasjon av maskineri for styring og fremdrift samt andre skipstekniske innretninger som man finner om bord på fangstfartøy og som i større eller mindre grad bidrar til at trålutrustning kan settes ut, benyttes, trekkes inn, lagres, vedlikeholdes og klargjøres for nytt bruk.

Kjent teknikk innen ulike arrangementer av trålutstyr

Fra US patent 1,803,928, innlevert i mai 1928, er det kjent ulike former for arrangementer hvor en eller flere trålposer anbringes etter hverandre i skipets lengderetning. Trålen trekkes av to vaiere som er forbundet med hver sin vinsj på skipets dekk. I den grad det er anbrakt flere trålposer etter hverandre så er de innfestet i de samme to vaiere med en avstand. Ytterst på hver side av trålposene finner man en tråldør som er vinklet utover i forhold til trålarrangementets lengderetning og fartsretning slik at de bidrar til å spre trålposen(e) på tvers av fartsretningen for slik å holde trålposens front åpen samtidig som tråldørenes vekt trekker trålutrustningen mot havbunnen. Avhengig av hvilken type fangst man driver kan det være ønskelig at trålen følger havbunnen eller beveger seg høyere opp i vannmassen. Ved fangst av f.eks. sild og makrell, som beveger seg høyere i vannmassen, vil det være naturlig å avpasse vekten av tråldørene samt disses utforming slik at trålen settes og benyttes på ønsket havdyp uten å være ved bunnen. Lettere dører men en utforming som tillater at de «flyr» gjennom vannmassen vil i så fall være ønskelig, hvilket man har utviklet gradvis gjennom årene.

Ved fangst av arter slik som torsk og hyse samt liknende bentopelagiske arter beveger man oftest fangstredskapen dypere mot bunnen.

Det finnes videre en mengde kjent teknikk med ulike arrangementer av trålutstyr i ulike konfigurasjoner med varianter av trålposer, tråldører og innfesting av disse seg imellom frem til 1970-tallet. Men det er verdt å merke seg US patent 3,777,388 innlevert i oktober 1972 hvor flere trål/trålposer for rekefiske arrangeres side om side, dvs trål for trål, bak trålfartøyet. Trålposene er på kjent måte utstyrt med tråldører ved åpningen av posene for å bidra til spredning (skværing) og åpning. Det er interessant å merke seg at patentet bl.a. vedrører en løsning for elektronisk styring og overvåkning av vinsjene og derved trålutrustningen.

Etter hvert som utstyret utviklet seg på 1970 og 1980 tallet ble det vanlig å legge trålposene side om side i et felles arrangement. To poser er ofte arrangert med en tråldør på hver ytterside og med et vektelement mellom posene. Tråldørene bidrar som nevnt til spredning av redskapen og vektelementet i midten skaper både kontakt med, eller nærhet til, havbunnen, samt fungerer som sammenkobling mellom tråldørenes kraftkomponent på tvers av fartsretningen, den såkalte spredningskraften. Avhengig av bunnforhold og dyp kan trålposer kobles sammen side om side i høyere antall, som f.eks. 4, 6, 8 etc. Under gunstige forhold kan antallet være så høyt som 12, 14 og 16 trålposer.

Ved tråling langs havbunnen er tråldørene på kjent måte utstyrt med forsterkninger eller «sko» nederst slik at de ikke slites eller ødelegges i kontakten med bunnen. Dersom bunnen er av myk leire, mudder el.l. kan det også påvirke utformingen av tråldørenes utforming hvor det er viktig at ikke tråldørene graver seg ned i havbunnen. Videre er trålen utstyrt med bunnline som følger bunnen og flytelegemer som holder øvre delen av selve trålen åpen.

Det samme gjelder dersom det benyttes vektelementer (en.: clump weights) mellom trålposer. Disse vil kunne være lodd som er avrundet men ofte vil de være utformet med en valse som ruller på havbunnen som et rullelodd.

Dersom det er behov for ytterligere spredning av de innerste trålposene benyttes gjerne et ekstra sett med tråldører mellom de ytterste dørene. Et eksempel på dette er vist i rapporten fra Seafish, Research & Development, Catching sector Fact Sheet publisert i januar 2010 hvor et arrangement med fire trålposer er satt opp. Dette er også angitt i figur 1 som kjent teknikk. Det er også i dokumentet vist en rekke andre arrangementer av trålposer. Ytterst på hver side benyttes tråldører som gir en betydelig spredningskraft sideveis. Innenfor de ytterste trålposene benyttes mindre tråldører eller dører som på grunn av sin utforming eller innfesting gir en mindre spredningskraft på de to midterste trålposene. I midten benyttes et vektelement som balanserer spredningskraften fra de innerste «små» tråldørene på de to innerste trålposene. De ytterste tråldørene vil under tråling sette opp en sideveis kraft som sprer redskapen og de ytterste trålposene mest. Dernest bidrar de innerste tråldørene til å spre de to innerste trålposene. Hver tråldør kan ha en vaier frem til en vinsj på skipet. I tillegg kan vektelementet ha en separat vaier til en separat vinsj. Dette tillater at de ulike dørene og vektelementet kan trekkes inn eller slippes ut ettersom trykket i trålredskapen varierer. Et slikt arrangement vil ha fire trålposer og fem vinsjer. Det er videre kjent ulike varianter av denne løsningen hvor de innerste tråldørene er byttet ut med vektelementer som f.eks. rullelodd slik at trålarrangementet er satt opp med fire trålposer, én tråldør ytterst på hver side og tre vektelementer mellom dørene, forbundet i, ved, i nærheten av eller på annen måte mellom hver av trålposene.

Det er videre kjent fra 2000 i norsk patent 311864 ulike løsninger med såkalte «styrende lodd» som skal gi en sideveis kraftkomponent og som således bidrar til å spre trålposene på lik linje med eller på samme måte som en tråldør. Dette har vist seg vanskelig i virkeligheten. Det er også utprøvet ulike løsninger for å oppnå en spredende effekt med vektelementer ved hjelp av ulike former for innfesting med hanefot eller asymmetrisk eller eks-sentrisk innfesting av vaier for å trekke vektelementet eller mellom vektelementet og trålposen. Slik innfesting er godt kjent fra tidligere og ulike former for asymmetrisk innfesting av vektelementer til trålposer har også vært benyttet med ulikt hell. Alt i alt har det gjennom årene vært benyttet en rekke ulike løsninger for å benytte vektelementer for å skape en spredende kraft eller for å skape et mothold for tråldørenes sideveiskraft. I all hovedsak benyttes vektelementer i reketråling kun som mothold for tråldørenes sideveiskraft da de følger havbunnen og er svært lite egnet til å skape en sideveis kraft.

Selve innfestingen av tråldørene til trålposen kan gjøres på ulike måter. Dørene kan festes direkte i trålposen eller det kan benyttes mellomliner eller såkalte sveiper mellom tråldørene og trålposene. Dette medfører at tråldørene anbringes i en avstand fra selve trålposen, hvilket kan ha flere fordeler, bl.a. under utsetting og innhaling av trålen. Selve innfestingen mellom tråldørene og vaieren videre frem til skipet kan også gjøres på ulike kjente måter. F.eks. kan vaieren på kjent måte festes med en hanefot (en lang og en kort kjetting-lenke eller vaier) som skaper en asymmetrisk innfesting. Dette kan bidra til å vinkle tråldøren i forhold til fartsretningen, hvilket igjen påvirker tråldørens spredningskraft. Gjennom å variere lengden av én av eller hver ende av hanefoten kan tråldørens vinkel endres i fartsretningen, og spredningskraften på trålposen følgelig varieres.

Alternativt er det også kjent at vaieren fra skipets vinsj anbringes i en eks-senter innfestingsbrakett på tråldøren. Dette kan også kombineres med en hanefot eller eks-senter innfesting av sveipen på andre siden av tråldøren som forbinder denne med trålposen.

Likeledes er det kjent at trålposene festes direkte sammen ved sine hjørner selv om dette kan by på praktiske problemer ved utsetting og innhaling. Det er vanligere at vaieren fra skipets vinsj festes til to sveiper som igjen forbindes med to trålposer dersom det er ønskelig med en felles vaier til vinsj. Alternativt kan det anbringes et vektelement i enden av vinsj-vaieren som igjen er innfestet i trålposene med sveiper.

Som det fremgår er det kjent en rekke ulike konfigurasjoner for sammensetning av trålposer, tråldører, vektelementer og vaier til vinsj.

Det er også fra norsk patent 307541 innlevert i september 1998 angitt en rekke ulike trålarrangementer hvor det også er beskrevet et arrangement for tre trålposer hvor det benyttes en tråldør ytterst på hver side samt to vektelementer på hver side av den midtre trålposen. Arrangementet kan benyttes med tre eller fire vinsjer, dvs én vinsj med vaier for hver tråldør samt én vinsj med vaier for hvert vektelement, eventuelt en felles vinsj med vaier for vektelementene.

Det er videre kjent en rekke former for regulerbare tråldører, hvor det i motsetning til å variere innfestingen for å variere spredningskraften benyttes en variabel konfigurasjon av selve tråldøren. Et eksempel er beskrevet i EP3376858. Regulerbare tråldører kan innstilles før de settes ut eller de kan reguleres underveis. Særlig vil det være aktuelt å regulere utformingen med vanngjennomstrømning over foiler e.l. som påvirker tråldørenes spredende kraft på trålen.

Videre er dette vist i dokumentet «CRISP – Toktrapport, Testing trålutstyr og instrumentering G. O. Sars 1-11 mars 2015» fra Havforskningsinstituttet hvor en tråldør med regulerbar lukeåpning er vist. Dette er kun én kjent variant av en rekke ulike variable tråldører som kan settes opp før utsetting eller kan varieres under tråling med elektriske eller hydrauliske systemer. Gjennom å regulere tråldørene kan man derved variere spredningskraften på trålposene og samtidig variere strekket i vaierne fra vinsjene. Etter hvert som trålposene fylles med fangst kan også spredningskraften tilpasses.

Fra dette dokumentet er det vist en rekke løsninger særlig i forhold til semipelagisk fangstutstyr. Det viser seg at det i praksis er fullt mulig å tilpasse en lang rekke kjente løsninger for pelagisk fangst, semipelagisk fangst og bunnfangst slik at dette utstyret kan benyttes om hverandre med mindre og fagmessige tilpasninger.

Ytterligere er det kjent tråldører med fremdrift fra f.eks. norsk patentsøknad NO20161043 hvor det benyttes motorer med propell som styrbare tråldører. Løsningen styres fra skipet og kan derved enkelt samkjøres med øvrig utstyr og autopilot etc for manøvrering av skipet.

Arrangement av vinsjer og utstyr på dekk for et trålarrangement

Antallet vinsjer med tilhørende utstyr velges ut fra konfigurasjonen av den trålutrustning som skal benyttes, særlig antall tråldører og vektelementer. Det er kjent å benytte en rekke ulike arrangementer med et antall vinsjer som to, tre, fire og fem vinsjer, slik det også fremgår av den kjente teknikk for arrangement av trålposer i en trålredskap.

Et sentralt punkt ved sleping etter et skip er selve angrepspunktet for slepet. Dersom vaieren til trålredskapen går direkte fra vinsjen så er selve vinsjen angrepspunktet for slepet. Dette er kjent fra tidlig kjent teknikk, men løsningen er imidlertid mer uvanlig i dagens trålutrustning. Av flere grunner, bl.a. kravene til sikker arbeidsplass på dekk, benyttes i dag trålblokker (taljer hvor trålvaier passerer) for å lede vaier fra vinsj til den passerer over bord fra skipet. Selve trålblokken representerer derved angrepspunktet for slepet som f.eks. vist i dansk patent DK 153621 innlevert i august 1985.

Det er videre kjent å variere angrepspunktets plassering om bord. Dette er tradisjonelt gjort ved å flytte trålblokkene sideveis og langskips på dekk som f.eks. vist i norsk patent NO 112659 og NO166778 innlevert i februar 1989 hvor en galge med trålblokk kan svinges i skipets lengderetning samtidig som trålblokkene kan forflyttes sidelengs. Det også er kjent en rekke andre løsninger hvor trålblokker forflyttes individuelt i de to retningene. Se f.eks. patentpublikasjonene NO 139816, NO 134042, GB 880617, JP 2002034388, NO 841415 og NO 341692. Fra NO139816 er det bl.a. vist trålblokker som er innfestet i kraner som kan svinges sideveis på skipet mot skipets senterakse. Dette vil kunne fungere som en is-davit som samler trålvaierne nær skipets senterakse for å unngå at is som passerer langs skipssiden treffer og skader vaierne. Gjennom å flytte angrepspunktet for trålvaierne individuelt vil denne løsningen også gi skipet et eksentrisk angrepspunkt som kan brukes til å styre skipet ved hjelp av trålens motstand. Dette kan også utnyttes ved styring av skipet når det skal svinge med trålredskapen i vannet. Gjennom å svinge den ene eller den andre kranen opp eller ned kan angrepspunktet for trålvaiern endres i skipet.

En løsning som er mye brukt i ulike former og konstruksjoner er også en såkalt isdavit. På 1960 tallet var denne gjerne utformet som en svingbar ramme i skipets lengderetning over dekk, utstyrt med trålblokker i øvre del av rammen. I motsetning til f.eks. løsningen i NO139816 svinger en slik is-davit oftest med trålblokkene samlet i skipets lengderetning. Denne rammen er ofte smalere i toppen og kan svinges ned mot hekken av fartøyet. Resultatet er at vaierne fra vinsjene samles ved midten av fartøyets hekk og derved unngår man at eventuell is som passerer langs skutesiden treffer vaierne og skader disse. En is-davit med trålblokker fungerer derved også som en løsning med bevegelige trålblokker, særlig i fartøyets lengderetning. Samtidig er det kjent at en is-davit kan ha trålblokker som beveges sideveis i davitens konstruksjon. Således kan trålblokkene beveges sideveis og i lengderetningen.

Styringen av ren is-davit vil ofte være styrt manuelt fra skipets bro men det er kjent ulike former for styringer hvor også bevegelsen av en is-davit kan automatiseres og samordnes med annet utstyrt i trålen ved utsetting og innhaling.

Fra den nevnte NO341692 er det dessuten beskrevet en lineært bevegelig vogn for plassering på en tråler, hvilken ramme innbefatter en trålblokk som kan beveges i høyderetning.

Fra andre teknologiområder, f.eks. slep av streamere for seismiske undersøkelser, er tilsvarende forflytning av angrepspunkt for slep også kjent. Dette er dessuten kjent teknikk innen ankerhåndteringsfartøy.

Styring av trålutstyr og koordinering av styring

Ulike former for styring av skip og skipsteknikk involverer kjent teknikk, særlig fra 1960-tallet og fremover. Ulike former for autopilot som koordinerer gps, kompass, kartplotter og annen navigasjonsinstrumentering har lenge vært benyttet i styresystemer for å styre fremdrifts- og rormaskineri. Ulike former for sideveis trustere for styring er også tidligere kjent i slike styresystemer.

I tillegg er det kjent å styre annen utrustning om bord alene eller koordinert med øvrige systemer for fremdrift og manøvrering. Eksempelvis er det kjent fra patentpublikasjon NO 965217 å styre et fartøy med koordinert styresystem generelt. Videre er det kjent å styre ytterligere utrustning og maskineri om bord koordinert med et sentralt styresystem, se f.eks. patentpublikasjon NO 306083 hvor det også er beskrevet integrasjon mellom styresystemet og eksterne navigasjonssystemer som NIS, radar etc.

Igjen er det også kjent fra dokumentet «CRISP – Toktrapport, Testing trålutstyr og instrumentering G. O. Sars 1-11 mars 2015» fra Havforskningsinstituttet å benytte en lang rekke måleinstrumenter knyttet til trålarrangementet og tilhørende utstyr. En videre sammenkobling av dette til skipets generelle styring av manøvrering og fremdrift er kjent fra eksisterende løsninger for brokontroll.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et arrangement for trålutstyr til fangst av sjødyr, samt arrangement av maskineri om bord på et fangstskip for samvirke med trålutstyret. Videre vedrører oppfinnelsen et arrangement for styring av trålmaskineriet alene og i samvirke med skipets øvrige utstyr og maskineri for fremdrift, styring, navigasjon og annet utstyr, f.eks. vedrørende fangstinformasjon.

Minst én av fordelene med den foreliggende oppfinnelse er at den gir en bred og enkelt styrbar trålredskap som effektivt kan benyttes til å fange sjødyr på havbunnen som f.eks. reker.

Foreliggende oppfinnelse bygger som nevnt på kjent teknikk fra særlig tre ulike områder:

- Arrangement av trålutstyr som trekkes etter fartøyet.

- Arrangement av maskineri og utstyr på dekk og om bord på fartøyet som trekker trålen.

- Styringssystemer generelt for trålmaskineriet, arrangement av ulike deler av styringssystemer, samt sammenføyningen av styringssystemer til større deler.

I tillegg bygger selvsagt oppfinnelsen på de kjente tekniske løsninger som danner rammene for selve trålutrustningen så som fartøysutforming, konfigurasjon av maskineri for styring og fremdrift, samt andre skipstekniske innretninger som man finner om bord på fangstfartøy og som i større eller mindre grad bidrar til at trålutrustning kan settes ut, benyttes, trekkes inn, lagres, vedlikeholdes og klargjøres for nytt bruk.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen:

De ovenfor beskrevne fordeler er oppnådd ved et trål-arrangement i henhold til krav 1. Videre fordelaktige trekk er definert i de avhengige krav.

Især angår oppfinnelsen et trål-arrangement omfattende et trålfartøy egnet for fangst av sjødyr ved tråling, en trålpose-sammenstilling koplet til trålfartøyet ved et antall separat kontrollerbare trålforbindelser slik som egnede vaiere, kjettinger eller liner og minst to ytre slepeinnretninger, heretter kalt ytre tråldører, som er koplet i det minste indirekte til eller nær trålpose-sammenstillingens laterale ytterpunkter. Laterale ytterpunkter er heri definert som punktene på trålpose-sammenstillingen som er beliggende lengst fra hverandre langs trålfartøyets bredderetning (B) under tråling.

Trålpose-sammenstillingen omfatter 2N+1 trålposer, der N er et heltall på 2 eller mer. Hver trålpose omfatter en åpning for inntak av sjødyr og som er vendt i retning mot trålfartøyets lengderetning / fartsretning under tråling. Trålposene er videre arrangert innbyrdes forskjøvet slik at trålposenes åpninger er romlig adskilt i trålfartøyets bredderetning (B) under tråling. Imidlertid tillates det at rammene som definerer hver åpning berører hverandre og/eller overlapper helt eller delvis.

En av de 2N+1 trålposene kan omfatte en sentral trålpose som, under tråling, er lokalisert i en senterakse (S) av trålpose-sammenstillingen beliggende midt mellom, eller nær midt mellom, de nevnte laterale ytterpunktene.

Et særskilt fortrukket eksempel av oppfinnelsen er en sammenstilling av fem trål/trålposer. De fem eller flere trålene/trålposene kan med fordel være av lik størrelse.

Trål-arrangementet kan videre omfatte et første vektelement slik som en kule eller rullelodd som er i det minst indirekte koplet til den midtre trålposen, for eksempel direkte til trålposen eller via en eller flere liner. Vektelementet er konfigurert slik at den samlede vekten av trål-arrangementet bak/nedstrøms trål-fartøyet er tilstrekkelig til å holde den midtre trålposen på ønsket vanndybde under tråling, for eksempel på eller nær sjøbunnen.

Trål-arrangementet kan videre omfatte to indre slepeinnretninger, heretter kalt indre tråldører, som er koplet i det minste indirekte til trålpose-sammenstillingen i innbyrdes speilsymmetriske posisjoner rundt trålepose-sammenstillingens senterakse (S) i trålfartøyets bredderetning (B). Koplingen kan for eksempel være direkte til trålposen(e) eller via en eller flere liner. Avstanden mellom trålposesammenstillingens senterakse (S) og de speilsymmetriske posisjonene til de indre tråldørene er mindre enn avstanden mellom trålpose-sammenstillingens senterakse (S) og posisjonene til de ytre tråldørene.

Antall trålforbindelser som forbinder trålpose-sammenstillingen med trålfartøyet er fortrinnsvis 2N+2, der N er et heltall på 2 eller mer. De første endene til hver av de 2N+2 trålforbindelser slik som vaiere er i det minste indirekte koplet til trålposesammenstillingen slik at den romlige adskillelsen mellom trålposene langs trålfartøyets bredderetning (B) opprettholdes under tråling. Koplingene av hver ende kan være direkte til trålposen(e) eller via én eller flere tråldører / vektelementer.

Videre, de motstående endene til hver av de 2N+2 trålforbindelse er i det minste indirekte koplet til respektive vinsjer på trål-fartøyet. Fortrinnsvis er minst én av de respektive 2N+2 vinsjer, for eksempel to eller tre, arrangert på en høydeposisjon relativt til trålfartøyets høyderetning (H) som er ulik høydeposisjonene til de resterende vinsjer. Med en slik konfigurasjon oppnår man blant annet at vinsjene kan legges tettere sammen på dekk uten at forbindelser slik som vaiere hindres under operasjon.

Koplingene av de motstående endene kan være direkte til de respektive vinsjene eller via tilsvarende antall trålblokker eller trinser montert på trålfartøyet. Som for vinsjene kan minst én, for eksempel 2 eller 3, av trålblokkene kan være arrangert en høydeposisjon i forhold til trålfartøyets høyderetning (H) som er ulik høydeposisjonene til de resterende trålblokkene for blant annet ytterligere å redusere risikoen for at forbindelsene slik som vaiere hindres under operasjon.

De respektive 2N+2 trålblokker er fortrinnsvis konfigurert til å kunne forskyves langs trål-fartøyets bredderetning (B), lengderetning (L), høyderetning (H), eller en hvilken som helst kombinasjon av disse. Lengderetningen tilsvarer her trål-fartøyets fartsretning under operasjon. En eller flere av disse forskyvningene av de 2N+2 trålblokkene kan utføres av en eller flere forskyvningsmotorer tilkoplet et eller flere kontrollsystemer.

Styring/flytting av trålblokker tjener flere hensikt. For eksempel vil slik flytting føre til en sikrere måte å parkere tråldører på og for å avlaste rorbruken under tråling. Tverrskips forflytning (langs bredderetning (B)) og langskips forflytning (langs lengderetning (L)) av trålblokkene kan videre gi et dreiemoment på trålfartøyet som kan utnyttes til å svinge fartøyet med mindre rorvinkel.

Trål-arrangementet kan videre omfatte et første vektelement som er i det minst indirekte koplet til den midtre trålposen og den tilgrensende trålposen på en lateral side av trålpose-sammenstillingens senterakse (S), dvs. i forhold til trålfartøyets bredderetning, og et andre vektelement som er i det minst indirekte koplet til den midtre trålposen og den tilgrensende trålposen på en motsatt beliggende lateral side av trålpose-sammenstillingens senterakse. Koplingene kan for eksempel være direkte eller via en eller flere liner. Vektelementene er fortrinnsvis konfigurert slik at den samlede vekten av trål-arrangementet bak/nedstrøms trål-fartøyet er tilstrekkelig til å holde den midtre trålposen og/eller de tilgrensende trålposene på ønsket vanndybde under tråling, for eksempel nær eller på sjøbunnen.

Den første indre slepeinnretning kan være koplet i det minste indirekte til den ytterste trålposen og den tilgrensende trålposen på en lateral side av trålposesammenstillingens senterakse (S), dvs. i forhold til trålfartøyets bredderetning, og den andre indre tråldøren kan være koplet i det minste indirekte til den ytterste trålposen og den tilgrensende trålposen på en motsatt beliggende lateral side av trålpose-sammenstillingens senterakse (S). Koplingene kan for eksempel være direkte eller via en eller flere liner. Med andre ord ligger de laterale posisjonene til de indre tråldørene nærmere senteraksen (S) enn de ytre tråldørenes laterale posisjoner.

De ytre og de indre tråldørene er fortrinnsvis konfigurert slik at den samlede vekten av trål-arrangementet bak/nedstrøms trål-fartøyet er tilstrekkelig til å holde de ytterste trålposene og de tilgrensende trålposene på ønsket vanndybde under tråling, for eksempel nær eller på sjøbunnen.

Hver av de to ytre slepeinnretningene kan omfatte en eller flere dedikerte strømningsmottakende flater, dvs. en eller flere flater som ønskes rettet opp mot strømningsretningen av vannet under tråling. Minst én av de antall trålforbindelsers slik som vaiere og/eller liner og/eller kjettinger er i det minste indirekte innfestet på hver av de to ytre tråldørene, for eksempel via en tilfestet brakett med innfestningspunkt(er) som ligger med en avstand fra senter av flaten eller ved bruk av en hanefot, slik at de respektive flatene er skråstilt arrangert relativt til trålfartøyets bredderetning (B) under tråling. Med hanefot menes et line/vaierarrangement med en line/vaier som går ut i to eller flere forgreninger med like eller ulike lengder. Oftest vil lengdene være ulike.

De to indre tråldørene kan også omfatte hver sin(e) strømningsmottakende flate(r), der minst én, for eksempel to, av de antall trålforbindelser er i det minste indirekte innfestet på hver av de to indre tråldørene slik som for de ytre slik at de respektive flatene er skråstilt arrangert relativt til trålfartøyets bredderetning (B) under tråling.

Hver av flatene til de indre tråldørene har fortrinnsvis et flateareal som er mindre enn flatearealet til hver av flatene til de ytre tråldørene. Ved riktig tilpassing av forholdet mellom flatearealene til de ytre og indre tråldørene, og/eller riktig tilpassing av de respektive vinklene relativt til trålfartøyets lengderetning, kan man blant annet justere de innbyrdes posisjonene til trålposene relativt til trålfartøyets lengderetning (L).

Ved riktig retning på skråstillingen til de ytre og/eller indre tråldør-flatene relativt til bredderetningen (B) oppnås en kraftvektorkomponent ved strømning av vann mot flaten(e) under tråling som peker vekk fra senteraksen.

Tråldørene vil derfor kunne bidra til at trålposene i trålpose-sammenstillingen er romlig adskilt hverandre.

Et fortrukket eksempel på oppfinnelsen er en kombinasjon av fem trålposer (fem trål) med to ytre tråldører, to indre tråldører og to sentralt plasserte vektelementer.

Foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis egnet for slep med vaier som har en lengde fra skip til trål tilsvarende hovedsakelig 1,5 – 3,5 ganger havdypet det tråles på. Mer spesifikt er særlig området 2-3 ganger havdypet gunstig og ved rekefiske er slepet særlig gunstig med vaierlengde på hovedsakelig 2,5 ganger havdypet.

Samtlige intervaller er særlig gunstige med et trålarrangement med fem trålposer, to ytre tråldører, to indre tråldører og to sentralt plasserte vektelementer, hvor samtlige tråldører og vektelementer har en vaier frem til hver sin vinsj om bord på skipet.

Dersom det benyttes hydrauliske vinsjer så er det blant vinsjene ofte særlig én vinsj som er benyttet som hoved-vinsj for å bestemme vaierlengder og de øvrige vinsjene styres i forhold til denne. De ulike vinsjene har de senere år vært i all hovedsak elektriske og styres av et samordnet styresystem for lastfordeling, og ønsket strekk i de ulike vaierne for trålanordningen.

Den foretrukne løsningen kan selvsagt også benyttes med styrbare tråldører.

I den følgende beskrivelsen fremsettes mange spesifikke detaljer for å gi en grundig forståelse av utførelsesformer av apparatet. En fagmann i feltet vil imidlertid erkjenne at disse utførelsesformer kan praktiseres uten én eller flere av de spesifikke detaljene, eller med andre komponenter, systemer, etc. Ved andre tilfeller er velkjente strukturer eller operasjoner ikke vist, eller ikke beskrevet i detalj, for å unngå å gjøre sider ved de beskrevne utførelsesformer uklare.

Kort beskrivelse av tegningene:

Fig. 1 viser et snitt sett ovenfra av et trål-arrangement i henhold til kjent teknikk omfattende fire trålposer.

Fig. 2 viser et snitt sett ovenfra av et trål-arrangement i henhold til oppfinnelsen omfattende et trålfartøy med fem trålposer.

Fig. 3 viser et snitt sett fra siden av trålfartøyet og trålsystemet på fig. 2.

Fig. 4 A og B viser to ulike eksempler på en sammenkopling av en tråldør til en eller flere av trålposene.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Figur 1 viser et trål-arrangement som har vært kjent innen feltet i mange år.

Trål-arrangementet omfatter en trålpose-sammenstilling 10 med totalt fire trålposer 1-4 som trekkes etter et trål-fartøy (ikke vist) ved hjelp av vaiere / liner 11-15,51-55. Hver vaier / line er koplet til respektive vinsjer festet på dekket av fartøyet (ikke vist).

Videre sikres liten eller ingen overlapp av trålposene 1-4 tverrskips ved bruk av fire tråldører 6-9; to ytre tråldører 6,7 og to indre tråldører 8,9. Hver av tråldørene 6-9 har en dedikert strømningsmottakende flate som er vendt med en vinkel ulik null i forhold til bredderetningen (B) av trål-fartøyet (tverrskips) under tråling, der fortegnet på vinkelen settes slik at kraftvektoren (F,F’) som dannes ved påtrykk på den respektive flaten har en retningskomponent orientert vekk fra fartøyets 100 og trålpose-sammenstillingens 10 senterakse (S). Dette medfører at linene/vaierne/kjettingene 51-55 som forbinder trålposene 1-5 med tråldørene 6-9 strekker seg ut fra nevnte senterakse (S). Derved oppnås den ønskede romlige spredningen av trålposene 1-5. I det kjente oppsettet vist på fig. 1 dannes den ønskede vinkelen mellom flaten og fartøyets fartsretning, for eksempel mellom 70-95o i forhold til bredderetningen (B), ved bruk av såkalte haneføtter 60 festet til hver av tråldørenes 6-9 nedstrøms-side. En hanefot er definert som en vaier/line som nær forbindelsesenden forgrener seg til en lang line og en kort line. Ved å justere lengdeforholdet mellom den lange og den korte linen justerer man også ønsket vinkel på tråldørene.

For å oppnå et jevnt strekk av trålposene 1-4 tverrskips har flatene på de ytre tråldørene 6,7 et større flateareal enn de korresponderende flatene på de indre tråldørene 8,9.

I det kjente oppsettet er det også vist benyttet et vektelement 18 arrangert i senteraksen. Den samlede vekten av tråldørene 6-9 og vektelementet 18 er satt for å sikre at trålpose-sammenstillingen 10 holdes nede på ønsket vanndybde, for eksempel nær eller på sjøbunnen. Hver av tråldørene 6-9 og vektelementet 18 har typisk en vekt på over 1000 kg, for eksempel mellom 1500 kg og 2500 kg men kan selvsagt også være vesentlig tyngre og opp mot 10000 kg eller over.

Løsningen i figur 1 kan også på ellers kjent måte benyttes med kun ytre tråldører og resterende tre vektelementer slik det tidligere har vært utprøvet.

Fig. 2 og 3 viser prinsippskisser for én utførelsesform av et trål-arrangement i henhold til oppfinnelsen. Trål-arrangement omfatter et trål-fartøy 100 som trekker en trålpose-sammenstilling 10 på totalt fem trålposer 1-5, der en sentral trålpose 3 er arrangert symmetrisk rundt senteraksen (S) i fartsretning/lengderetning (L) av trålfartøyet 100 (langskips). Hver trålpose 1-5 har en åpning 1’-5’ som vender mot fartsretningen for inntak av sjødyr. Størrelsen på åpningene 1’-5’ er gitt av åpningsrammer 1’’-5’’ som er festet på enden av trålnettet. Åpningsrammene 1’’-5’’ kan innta enhver form så lenge en egnet åpning dannes, for eksempel sirkulær, oval eller rektangulær. Med åpningsrammer menes enhver struktur som avgrenser åpning til trålposene. Oftest vil det være en tung line med vekter i underkant samt en line med flytelegemer i overkant.

Trekkingen av trålpose-sammenstillingen 10 skjer i denne eksempelkonfigurasjonen ved bruk av totalt seks trålvaiere 11-16 og ti sveipeliner 51-56. Alternativt kan et mindre antall sveipeliner 51-56 benyttes, for eksempel seks sveipeliner 51-56 der de enkelte trålposene 1-5 er koplet sammen med dedikert(e) festeinnretning(er) på rammene 1’’-5’’ rundt åpningen 1’-5’, for eksempel direkte sammen eller via kjettinger/vaiere/etc.

Som for det kjente oppsettet vist på fig. 1 sikres romlig spredning av trålposene 1-5 ved bruk av fire tråldører 6-9, der to ytre tråldører 6,7 er forbundet til de to ytterste trålposene 1,5 og de to indre tråldørene 8,9 er forbundet til de to trålposene 3,4 beliggende rett ved siden av de to ytre trålposene 1,5.

Figur 2 og figur 4 A viser en alternativ løsning til den ovenfor beskrevne kjente teknikk for å oppnå ønsket vinkel mellom de strømningsmottakende flatene 6’-9’ på tråldørene 6-9 og fartøyets bredderetning (B) (tverrskips). I stedet for løsningen med bruk av hanefot 60, som vist i større detalj på figur 4B med lange 60’ og korte 60’’ forgreningslinjer, er sveipelinene 51,52,55,56 i den alternative utførelsesformen festet til braketter 46-49 arrangert på tråldørenes 6-9 nedstrømsside, dvs. vendt opp mot fartøyets 100 fartsretning / lengderetning (L). Når innfesting av sveipeline-endene i et innfestingspunkt på braketten beliggende i en avstand fra den respektive tråldørflatens perpendikulære senterakse vil den ønskede vinkelen relativt til fartøyets bredderetning (B) oppnås. Jo større avstanden er fra flatens senterakse, jo større blir vinkelen.

Som vist på fig. 2 omfatter trål-arrangementet videre to vektelementer 18,19, der det første vektelementet 18 er festet i rammene 2’’,3’’ til den indre trålposen 2 og den sentrale trålpose 3 og det andre vektelementet 19 er festet i rammene 3’’,4’’ til den sentral trålposen 2 og den indre trålposen 4 på motsatt side av trålfartøyets 100 senterakse (S).

Den totale vekten på de fire tråldørene 6-9 og vektelementene 18,19 er satt slik at trålpose-sammenstillingen 10 vil bevege seg på ønsket dybde under vannlinjen 104 ved tråling, for eksempel nær eller på sjøbunnen 103.

De seks trålvaierne 11-16 er i den ene enden festet til respektive tråldører 6-9 eller respektive vektelementer 18,19 og i den andre enden festet til de respektive seks vinsjer 21-26. I utførelseseksemplet vist på fig. 2 og 3 er hver trålvaier 11-16 ledet gjennom og/eller over såkalte trålblokker 31-36, for eksempel i form av ledeblokk for å forskyve angrepspunktet av den enkelte trålvaier 11-16 vekk fra de korresponderende vinsjene 11-16. Dette har den fordel at den generelle sikkerheten for mannskapet som arbeider på dekk 102 heves.

Trål-arrangementet er fortrinnsvis konfigurert slik at trålblokkene 31-36 er forskyvbare langskips (i fartøyets lengderetning), tverrskips (i fartøyets bredderetning) og i høyden (i fartøyets høyderetning). Dette muliggjør regulering av ovenfor nevnte angrepspunkter ut fra behov / optimalisering av sikkerhet / arbeidsområde. En slik forskyvning av trålblokkene 31-36 er angitt i en innsatt detaljtegning i fig. 3 (se figur i stiplet ramme).

Videre viser fig. 3 at to av vinsjene 23,24 er arrangert på en plattform 105 i akterkant av fartøyets bro 101 slik at de er høyere plassert enn de resterende tre vinsjene 21,22,25,26. I en alternativ utførelse kan en eller flere av vinsjene være arrangert i forkant av fartøyets bro. Ved å variere høyden på en eller flere av vinsjene 21-26 kan flere vinsjer plasseres tettere på dekk 102 og dermed kan mer av dekksarealet utnyttes mer effektivt uten at det oppstår høyere risiko for konflikt med kryssende trålvaiere 11-16. I fig. 3 er vinsjene 23 og 24 tilknyttet trålvaiere 13 og 14 plassert på plattformen 105. Disse trålvaierne 13 og 14 føres over trålblokker 33 og 34 arrangert høyere enn de resterende trålblokkene 31,32,35,36. Resultatet er en trålvaier-konfigurasjon som er romlig fordelt både bredderetning (B) og i høyderetning (H).

Med særlig referanse til fig. 2 er det også mulig å optimalisere arbeidsområdet på dekk og/eller optimalisere nødvendig bredde på uttaksområdet til trålvaierne 11-16 fra hekk ved å justere vinkel på trommelen til hver av vinsjene 21-26.

Operasjon av trål-arrangement slik som forskyvninger av trålblokker 31-36, vinsjing av trålvaiere 11-16 for inntak/uttak av trålpose-sammenstilling 10, justering av vinkel for hver vinsj 21-26, etc. kan konfigureres slik at en, flere eller alle operasjonen kontrolleres automatisk eller fjernstyrt fra et kontrollsystem, for eksempel fra fartøyets bro 101.

Det er også mulig å benytte konfigurasjonen vinsjer, trålblokker og tråldører aktivt for i det minste delvis erstatte ror-funksjonen under tråling. Dette kan oppnås ved en asymmetrisk trekking fra vinsjene og/eller aktivt regulering av vinkelen til tråldør-flatene. Sistnevnte operasjon fordrer en regulerbar innretning for innstilling av optimal vinkel, for eksempel teleskopisk justering av lang 60’ og/eller kort 60’’ line i hanefoten 60

I den forutgående beskrivelse har ulike aspekt av arrangementet i henhold til oppfinnelsen blitt beskrevet med henvisning til de illustrerende utførelsesformer. I den hensikt å gi en gjennomgående forståelse av arrangementet og dens virkemåte ble forklaringer, spesifikke tall, systemer og konfigurasjoner fremsatt. Imidlertid er ikke denne beskrivelsen ment å kunne tolkes begrensende. Ulike modifikasjoner og variasjoner av den illustrerende utførelsesformen, så vel som andre utførelsesformer av arrangementet, som vil være åpenbar for fagfolk i feltet vedrørende det beskrevne innholdet, skal ligge innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.

Henvisningstall:

1 Første ytre trålpose

1’ Åpning for første ytre trålpose

1’’ Ramme for første ytre trålpose

2 Første indre trålpose

2’ Åpning for første indre trålpose

2’’ Ramme for første indre trålpose

3 Sentral trålpose

3’ Åpning for midtre trålpose

3’’ Ramme for midtre trålpose

4 Andre indre trålpose

4’ Åpning for andre indre trålpose

4’’ Ramme for andre indre trålpose

5 Andre ytre trålpose

5’ Åpning for andre ytre trålpose

5’’ Ramme for andre ytre trålpose

6 Første ytre slepeinnretning / første ytre tråldør

6’ Strømningsmottakende flate for første ytre tråldør

7 Andre ytre slepeinnretning / andre ytre tråldør

7’ Strømningsmottakende flate for andre ytre tråldør

8 Første indre slepeinnretning / første indre tråldør

8’ Strømningsmottakende flate for første indre tråldør

9 Andre indre slepeinnretning / andre indre tråldør

9’ Strømningsmottakende flate for andre indre tråldør

10 Trålepose-sammenstilling

11 Første ytre trålforbindelse mellom trålfartøy og første ytre tråldør 12 Første indre trålforbindelse mellom trålfartøy og første indre tråldør 13 Første midtre trålforbindelse mellom trålfartøy og første vektelement 14 Andre midtre trålforbindelse mellom trålfartøy og andre vektelement 15 Andre indre trålforbindelse mellom trålfartøy og andre indre tråldør 16 Andre ytre trålforbindelse mellom trålfartøy og andre ytre tråldør 18 Første vektelement

19 Andre vektelement

21 Første ytre vinsj

22 Første indre vinsj

23 Første midtre vinsj

24 Andre midtre vinsj

25 Andre indre vinsj

26 Andre ytre vinsj

31 Første ytre trålblokk

32 Første indre trålblokk

33 Første midtre trålblokk

34 Andre midtre trålblokk

35 Andre indre trålblokk

36 Andre ytre trålblokk

46 Brakett for første ytre tråldør

47 Brakett for andre ytre tråldør

48 Brakett for første indre tråldør

49 Brakett for andre indre tråldør

51 Første ytre trålforbindelse mellom første ytre tråldør og første ytre trålpose

52 Første indre trålforbindelse mellom første indre tråldør og indre/ytre trålposer

53 Første midtre trålforbindelse mellom første vektelement og første indre trålpose samt sentral trålpose

54 Andre midtre trålforbindelse mellom andre vektelement og andre indre trålpose samt sentral trålpose

55 Andre indre trålforbindelse mellom andre indre tråldør og indre/ytre trålposer

56 Andre ytre trålforbindelse mellom andre ytre tråldør og andre ytre trålpose

60 Hanefot for tråldør

60’ Lang line for hanefot

60’’ Kort line for hanefot

100 Trålfartøy

101 Bro

102 Dekk

103 Sjøbunn

104 Vannlinje

105 Plattform for vinsj

B Bredderetning til trålfartøy

L Lengderetning til trålfartøy

H Høyderetning til trålfartøy

S Senterakse for trålpose-sammenstilling

F Kraftkomponent tverrskips fra trålfartøyets senterakse påtrykt ytre tråldører

F’ Kraftkomponent tverrskips fra trålfartøyets senterakse påtrykt indre tråldører

Claims (15)

KRAV

1. Et trål-arrangement omfattende

- et trålfartøy (100) for fangst av sjødyr ved tråling,

- en trålpose-sammenstilling (10) koplet til trålfartøyet (100) ved et antall separat kontrollerbare trålforbindelser (11-16,51-56), der trålpose-sammenstillingen (10) omfatter et flertall av trålposer (1-5) hver med en åpning (1’-5’) for inntak av sjødyr, og der trålposene (1-5) er arrangert innbyrdes forskjøvet slik at trålposenes (1-5) åpninger (1’-5’) er romlig adskilt i trålfartøyets (100) bredderetning (B) under tråling, og

- to ytre slepeinnretninger (6,7) som er koplet i det minste indirekte til eller nær trålpose-sammenstillingens (10) laterale ytterpunkter (10’,10’’), der de laterale ytterpunktene (10’,10’’) er definert som punktene på trålpose-sammenstillingen (10) beliggende lengst fra hverandre langs trålfartøyets (100) bredderetning (B) under tråling

karakterisert ved at

antall trålposer (1-5) i trålpose-sammenstillingen (10) er 2N+1,

der N er et heltall på minst 2, og

der én av de 2N+1 trålposene (1-5) omfatter en sentral trålpose (3) som, under tråling, er lokalisert i en senterakse (S) av trålpose-sammenstillingen (10) beliggende midt mellom, eller nær midt mellom, de nevnte laterale ytterpunktene (10’,10’’).

2. Trål-arrangementet ifølge krav 1, karakterisert ved at trål-arrangementet videre omfatter et første vektelement (18) som er i det minst indirekte koplet til den midtre trålposen (3), der vektelementet (18) er konfigurert slik at den samlede vekten av trål-arrangementet nedstrøms trål-fartøyet (100) er tilstrekkelig til å holde den midtre trålposen (3) på ønsket vanndybde under tråling.

3. Trål-arrangementet ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at trål-arrangementet videre omfatter to indre slepeinnretninger (8,9) som er koplet i det minste indirekte til trålpose-sammenstillingen (10) i innbyrdes speilsymmetriske posisjoner rundt trålepose-sammenstillingens (10) senterakse (S) i trålfartøyets (100) bredderetning (B), og der avstanden mellom trålpose-sammenstillingens (10) senterakse (S) og de speilsymmetriske posisjonene til de indre slepeinnretningene (8,9) er mindre enn avstanden mellom trålpose-sammenstillingens senterakse (S) og posisjonene til de ytre slepeinnretningene (6,7).

4. Trål-arrangementet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at antall trålforbindelser (11-16,51-56) som forbinder trålpose-sammenstillingen (10) med trålfartøyet (100) er 2N+2, hvor

de første endene til hver av de 2N+2 trålforbindelser (51-56) er i det minste indirekte koplet til trålpose-sammenstillingen (10) slik at den romlige adskillelsen mellom trålposene (1-5) langs trålfartøyets (100) bredderetning (B) opprettholdes under tråling og

de andre endene til hver av de 2N+2 trålforbindelse (11-16) er i det minste indirekte koplet til respektive vinsjer (21-26) på trål-fartøyet (100).

5. Trål-arrangementet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at trålarrangementet videre omfatter

et første vektelement (18) som er i det minst indirekte koplet til den midtre trålposen (3) og den tilgrensende trålposen (2) på en lateral side av trålposesammenstillingens senterakse (S) og

et andre vektelement (19) som er i det minst indirekte koplet til den midtre trålposen (3) og den tilgrensende trålposen (4) på en motsatt beliggende lateral side av trålpose-sammenstillingens senterakse (S),

der vektelementene (18,19) er konfigurert slik at den samlede vekten av trålarrangementet nedstrøms trål-fartøyet (100) er tilstrekkelig til å holde den midtre trålposen (3) på ønsket vanndybde under tråling.

6. Trål-arrangementet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at trålarrangementet videre omfatter

en første indre slepeinnretning (8) som er koplet i det minste indirekte til den ytterste trålposen (1) og den tilgrensende trålposen (2) på en lateral side av trålposesammenstillingens (10) senterakse (S)

og

en andre indre slepeinnretning (9) som er koplet i det minste indirekte til den ytterste trålposen (5) og den tilgrensende trålposen (4) på en motsatt beliggende lateral side av trålpose-sammenstillingens (10) senterakse (S),

der de ytre og de indre slepeinnretningene (6-9) er konfigurert slik at den samlede vekten av trål-arrangementet som er nedsenket i vann nedstrøms trålfartøyet (100) er tilstrekkelig til å holde de ytterste trålposene (1,5) og de tilgrensende trålposene (2,4) på ønsket vanndybde under tråling.

7. Trål-arrangementet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at antall trålforbindelser (11-16,51-56) som forbinder trålpose-sammenstillingen (10) med trålfartøyet (100) er 2N+2, der

de første endene til hver av de 2N+2 trålforbindelser (51-56) er i det minste indirekte koplet til trålpose-sammenstillingen (10) slik at den romlige adskillelsen mellom trålposene (1-5) langs trålfartøyets (100) bredderetning (B) opprettholdes under tråling og

de andre endene til hver av de 2N+2 trålforbindelser (11-56) er koplet til respektive 2N+2 vinsjer (21-26) via respektive 2N+2 trålblokker (31-36) på trålfartøyet (100).

8. Trål-arrangementet ifølge krav 7, karakterisert ved at minst én av de respektive 2N+2 vinsjer (21-26) er arrangert på en høydeposisjon relativt til trålfartøyets (100) høyderetning (H) som er ulik høydeposisjonene til de resterende vinsjer (21-26).

9. Trål-arrangementet ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at de respektive 2N+2 trålblokker (31-36) er konfigurert til å kunne forskyves langs trål-fartøyets (100) bredderetning (B).

10. Trål-arrangementet ifølge ett av kravene 7 til 9, karakterisert ved at de respektive 2N+2 trålblokker (31-36) er konfigurert til å kunne forskyves langs trålfartøyets (100) lengderetning (L).

11. Trål-arrangementet ifølge ett av kravene 7 til 10, karakterisert ved at de respektive 2N+2 trålblokker (31-36) er konfigurert til å kunne forskyves langs trålfartøyets (100) høyderetning (H).

12. Trål-arrangementet ifølge ett av kravene 9 til 11, karakterisert ved at forskyvningen av hver av de 2N+2 trålblokkene (31-36) utføres av en forskyvningsmotor tilkoplet et kontrollsystem.

13. Trål-arrangementet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at hver av de to ytre slepeinnretningene (6,7) omfatter en strømningsmottakende flate (6’,7’),

der minst én av de antall trålforbindelser (11-16,51-56) er i det minste indirekte innfestet på hver av de to ytre slepeinnretningene (6,7) slik at de respektive strømningsmottakende flater (6’,7’) er skråstilt arrangert relativt til trålfartøyets (100) bredderetning (B) under tråling.

14. Trål-arrangementet ifølge krav 13, karakterisert ved at trål-arrangementet videre omfatter

to indre slepeinnretninger (8,9) som er koplet i det minste indirekte til trålpose-sammenstillingen (10) i innbyrdes speilsymmetriske posisjoner rundt trålepose-sammenstillingens (10) senterakse (S) i trålfartøyets (100) bredderetning (B), og der avstanden mellom trålpose-sammenstillingens (10) senterakse (S) og de speilsymmetriske posisjonene til de indre slepeinnretningene (8,9) er mindre enn avstanden mellom trålpose-sammenstillingens (10) senterakse (S) og posisjonene til de ytre slepeinnretningene (6,7) og

der hver av de to indre slepeinnretningene (8,9) omfatter en strømningsmottakende flate (8’,9’) og

der minst én av de antall trålforbindelser (11-16,51-56) er i det minste indirekte innfestet på hver av de to indre slepeinnretningene (8,9) slik at de respektive strømningsmottakende flater (8’,9’) er skråstilt arrangert relativt til trålfartøyets (100) bredderetning (B) under tråling.

15. Trål-arrangementet ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at hver av de to ytre slepeinnretningene (6,7) og/eller hver av det to indre slepeinnretningene (8,9) er festet til trålpose-sammenstillingen (10) via en hanefot (66-69) omfattende to forgreningsliner.