NO333026B1 - Styringssystem for et lokalt telepresencevideokonferansesystem og fremgangsmate for a etablere en videokonferansesamtale. - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen angår et datamaskinimplementert grensesnitt for et lokalt telepresence-videokonferansesystem, omfattende: -Et telepresence-system omfattende kameraer og displayskjermer; og -En kontroller med et kontrollerdisplay som tillater en bruker å forhåndsarrangere perspektivanvisninger av displayskjermer før etablering av en kobling med det ene eller flere fjerntliggende videokonferansesystemer og presenterer et bilde på datamaskindisplayet av respektive anvisninger på displayskjermene før koblingen etableres.

Description

Bakgrunn

Den foreliggende oppfinnelsen angår et styringssystem for et lokalt telepresencevideokonferansesystem og en fremgangsmåte for å etablere en videokonferansesamtale mellom et lokalt telepresencevideokonferansesystem og en eller flere fjerntliggende videokonferansesystemer. Det dannes et dynamisk interaktivt aktivt grafisk brukergrensesnitt (GUI) for et videokonferansesystem, en fremgangsmåte og et datamaskinsystem med telepresenceegenskaper som visualiserer hvordan en videolayout av et endelig samtaleoppsett vil oppleves for brukerne før initiering av videokonferansen.

Beskrivelse av kjent teknikk

Konvensjonelle videokonferansesystemer omfatter et antall endepunkter som kommuniserer sanntids video, lyd og/eller data (ofte henvist til som "duo video")-strømmer over og mellom ulike nettverk slik som WAN, LAN og pakkekoblede nett.

Et antall videokonferansesystemer som oppholder seg på ulike steder kan delta i samme konferanse, oftest gjennom én eller flere MCU'er (Multipoint Control Unit) som blant annet utfører svitsjratekonvertering og transkodingsfunksjoner for å tillate at de audiovisuelle terminalene kommuniserer skikkelig. MCU'en sørger også for samlet presentasjon på ett display av flere sluttbrukere lokalisert ved ulike endepunkter.

En komprimering av multimediadata som skal overføres likesom dekomprimering av multimediadata som skal mottas, skjer i en prosessorenhet som vanligvis henvises til som en "codec" (koder/dekoder).

Ettersom videokonferanser involverer ulike ressurser og utstyr som samtidig samvirker ved ulike steder med ulike muligheter, er det også et behov som gjenkjent av foreliggende oppfinner for muligheten av å lede ressursene som involveres både for forhåndsplanlagte og spontane videokonferanser gjennom et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for videokonferansen.

Videokonferansesystemer tilveiebringer i dag kommunikasjon mellom minst to steder for å tillate en videokonferanse mellom deltakerne plassert ved hvert endepunkt. Vanligvis er videokonferansearrangementene tilveiebrakt med ett eller flere kameraer. Output fra disse kameraene overføres sammen med lydsignalet til et tilsvarende flertall displayer ved et andre sted, slik at deltakerne ved det første sted oppfattes til å være nærværende eller ansikt til ansikt med deltakerne på det andre stedet.

JP 6070039 og JP 2007096974 viser videokonferansesystemer og displayposisjoneringsmetode hvor informasjon om en displayposisjon lagres på forhånd for hver deltaker og hvor deltakerne rangeres etter bestemte kriterier og hvor de høyest rangerte deltakerne alltid vises til alle deltakere. Telepresence-systemer er utvidede videokonferansesystemer. Typisk har terminaler i telepresence-systemer et flertall storskala displayer for video i legemsstørrelse, ofte installert i rom som innvendig er dedikert og skreddersydd for videokonferanser, alt for å danne en konferanse så nært som mulig møter hvor man er ansikt til ansikt. Bildene som oppfanges av et flertall høyoppløselige kameraer arrangeres og vises vanligvis slik at de genererer et ikke-overlappende og/eller tilgrensende synsfelt, som vist i eksemplet i fig. 19. Dette er i motsetning til såkalte "kontinuerlig nærvær"-systemer hvor flere videostrømmer blandes (f.eks. en mosaikk) i en MCU fra kildebilder ved endepunkter og vist sammen på ett display i en oppdelt skjerm (N<*>M oppstilling).

Videokameraer er arrangert på toppen av de øvre display skjermene for å ta opp bilder av de lokale deltakerne, som overføres til tilsvarende fjerntliggende videokonferansesteder.

Et formål med oppsettet vist i fig. 1 er å gi de lokale deltakerne (Al til A6) en følelse av faktisk å være tilstede i det samme møterommet som de fjerntliggende deltakerne (Bl til B6), som er vist på de respektive displayskjermene.

Nøkkelfaktor i å oppnå en følelse av nærvær er muligheten til å se hvordan de fjerntliggende deltakerne ser ut, at alle deltakerne er fremvist i sanntid og at alle fremviste deltakere ser ut som de har samme størrelse i forhold til hverandre. En annen forutsetning for å oppnå høykvalitets telepresence er at bildene hos de fjerntliggende deltakerne er vist til hver lokal deltaker så uforstyrret som mulig.

For å oppnå denne følelsen av nærvær anvendes et sett av regler, eller en proprietær protokoll av slike telepresence-systemer slik som beskrevet i US 12/050,004. Dette settet med regler (eller protokollen) definerer f.eks. kameraposisjoner (pan, tilt, zoom), kodekkoblingsskjema (hvilken lokal kodek som bør kalle hvilken fjerntliggende kodek), etc. I kjente telepresence-systemer taster brukeren (eller velger fra en telefonkatalog) de fjerntliggende telepresence-stedene (og/eller andre videoendepunkter) han/hun ønsker at skal delta i konferansen. Når samtalen startes, bestemmer systemet hvordan og hvor de ulike fjerntliggende stedene vises på de lokale displayene. Dette kan f.eks. avhenge av samtalesekvens (dvs. i en firesteds flerstedssamtale vil det første oppkalte stedet vises til venstre, det andre oppkalte stedet i midten og det tredje oppkalte stedet til høyre på displayet), eller dette kan skje helt tilfeldig.

Denne automatiske samtaleoppstarten behøver ikke resultere i en layout som er ønsket av brukeren. Anta at ett av de fjerntliggende stedene i den firesteds flerstedssamtalen er styret i et selskap. De andre to fjerntliggende stedene er av underordnet status. Ringeren vil mest sannsynlig ønske å ha styret fremvist på det midtre displayet, uforstyrret og uhindret. Dette er tilnærmet umulig å styre i nåværende systemer på en enkel og brukervennlig måte.

Øyekontakt og følelsen av at deltakerne fra ulike steder er til stede i samme rom oppleves ikke fullstendig i vanlige systemer, ettersom de tar det samme bildet og sender det til de samme stedene, for med dette å gjøre bevegelser hos deltakerne til å se unaturlig ut når de er vendt mot et bestemt display (og assosiert kamera) for å snakke til deltakerne som vises i dette. Videre, med disse telepresence-systemene er det ikke noen konvensjonell mekanisme for sammenkobling av ulike telepresence-steder som er anbrakt på ulike nettverk. Videre begrenser brannmurer evnen til å sømløst etablere koblinger mellom ulike telepresence-steder. Dermed vil konvensjonelle telepresence-systemer være begrenset til dedikerte kommunikasjonslinjer med høy båndbredde. Konvensjonelle "telepresence"-systemer er vanligvis frittstående systemer som ikke er velintegrert med andre datamaskinressurser og videokonferanseressurser innenfor et bestemt selskaps område. Brukere av disse telepresence-systemene er handikappede på den måten at de har relativt begrenset mengde fleksibilitet i å legge til andre ikke-telepresence-systemendepunkter, og etablere samtaler mellom telepresence-endepunkter og andre ikke-telepresence-endepunkter.

Et ytterligere problem er at konvensjonelle systemer har en bruker som opererer/konfigurerer videokonferansesystemet via en ikke-grafisk fjernkontroll, ettersom tilkoblingene gjøres. Dette gjør det til en frustrerende opplevelse for brukere som ikke er kjent med telepresence-systemer, spesielt når et hastemøte skal starte.

Sammendrag

Ett aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er å adressere og løse begrensningene ovenfor tilknyttet konvensjonelle systemer og fremgangsmåter. I det selvstendige krav 1 er det angitt et styringssystem for et lokalt telepresencevideokonferansesystem. I det selvstendige krav 9 er det angitt en fremgangsmåte å etablere en videokonferansesamtale mellom et lokalt telepresencevideokonferansesystem og en eller flere fjerntliggende videokonferansesystemer. Foretrukne aspekter er angitt i de uselvstendige kravene.

I et første aspekt omfatter foreliggende oppfinnelse et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for en datamaskinbasert videokonferanse tilpasset til å kommunisere med andre tilsvarende videokonferansearrangementer, terminaler og endepunkter, hvor videokonferansearrangementet omfatter ett eller flere displayer, en datamaskinprosessor med minne som kjører programvare for å danne et GUI, maskinvare eller trådløse komponenter for å etablere GUI-adgang til nettverket og dermed oppnå kontaktinformasjon med det fjerntliggende

telekonferanseendepunktet, maskinvare eller trådløs nettverks adgang til kodekkomponentene som styrer innholdet på fremvisningsskjermene og

maskinvaren hos fjerntliggende videokonferanseendepunkter. I et annet aspekt er GUFet anbrakt i en mobil datamaskin, en personlig dataassistent (PDA), mobiltelefon, eller lignende, som kan tas ut av videokonferanserommet for å konfigurere en videokonferanse.

I et annet aspekt er GUI'et en grafikkbasert kontroller for konfigurering av konferansen før den første tilkoblingen gjøres. Dette tillater at nye brukere på en enkel og ikke-stresset måte kan etablere videokonferansekonfigurasjonen ved å ha en visuell fremvisning av hvordan brukerne vil bli fremvist i et simulert telepresence-rom før konferansen skjer, som tillater en relativt ny bruker å føle seg komfortabel med at de er skikkelig forberedt for telepresence-sesjonen før den starter.

Det bør være klart at oppfinnelsen kan tilveiebringe et antall fordelaktige egenskaper og fordeler. Det skal forstås at i praktisering av oppfinnelsen kan en utførelsesform konstrueres til å inkludere én eller flere egenskaper eller fordeler ved utførelsesformene vist her, men ikke andre. I samsvar med dette skal det forstås at den foretrukne utførelsesformen diskutert her er tilveiebrakt som eksempler og ikke som skal tolkes begrensende, spesielt til utformene kan utformes for å praktisere oppfinnelsen slik at den ikke inkluderer alle egenskapene til de viste eksemplene.

Kort beskrivelse av tegningene

Den foreliggende oppfinnelsen vil bedre forstås fra å lese beskrivelsen som følger nedenfor, og fra å vurdere de vedlagte tegningene. Disse er kun tilveiebrakt som ikke-begrensende eksempler av oppfinnelsen. I tegningene er: Fig. 1 er en illustrasjon av et telepresence-videokonferanseoppsett i samsvar med en utførelse av oppfinnelsen; Fig. 2 illustrerer det grafiske brukergrensesnittet (GUI) til styringssystemet i samsvar med foreliggende oppfinnelse; Fig. 3 illustrerer GUFet til styringssystemet hvor det velges en kontaktkandidat i samsvar med et ytterligere eksempel av foreliggende oppfinnelse; Fig. 4 illustrerer GUFet til styringssystemet i samsvar med foreliggende oppfinnelse når det velges to endepunktsteder (et T3 telepresence-system og en briefer); Fig. 5 illustrerer brukergrensesnittet til styringssystemet i samsvar med foreliggende oppfinnelse når en bruker har valgt fire endepunktsteder som skal delta i samtalen (tre T3 telepresencesystemer og en briefer); Fig. 6 illustrerer at brukeren drar og dropper ikoner i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse som vist i fig. 5; Fig. 7 er en grafisk representasjon av sending av samtaleoppsettinstruksjoner fra styringssystemet til kodek(ene); Fig. 8 er et logisk flytskjema av trinnene som kreves til å sette opp et møte som anvender det grafiske brukergrensesnittet (GUI) i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 9 viser ulike skjermbilder av GUFet i samsvar med foreliggende oppfinnelse; Fig. 10 er en illustrasjon av en bedrifts WAN/LAN hvor GUFet har adgang til videokonferansekontaktinformasjon; Fig. 11 er en illustrasjon av en monitor og et kameraarrangement for et telepresence-videokonferansesystem; Fig. 12 er en illustrasjon av kodekarrangementet som støtter et telepresence-videokonferansesystem; Fig. 13 er en illustrasjon av et GUI som viser hurtigtast 5, kontaktfelter 8 og telefonbokikoner 7 i samsvar med én utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 14 er en illustrasjon av et telepresence-videokonferansemøte med seks lokale deltakere A1-A6 og en briefer i samsvar med én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 15 er en illustrasjon av et telepresence-videokonferansemøte med fire lokale T3 deltakere A2-A5 og tre briefere i samsvar med én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 16 er en illustrasjon av GUI-tastatur 6 i samsvar med én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 17 er en illustrasjon av et T3 telepresence-videokonferansemøte med fire telepresence-deltakere (én lokal og tre fjerntliggende); Fig. 18 er et fotobilde av et T3 telepresence-videokonferansesystem i sesjon med kombinasjonsdisplayer på skrivebordet i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 19 er et bilde av et T3 telepresence-videokonferansesystem i sesjon med kombinasjonsfremvisninger på skrivebordet fra en fordelaktig stilling for en bruker i samsvar med én utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 20 er et fotobilde av et T3 telepresence-videokonferansesystem i sesjon med kombinasjonsdisplayer med konfigurerte bilde-i-bilde-skjermer av flere størrelser i flere displayer i samsvar med én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 21 er et diagram av kodekkoblinger i samsvar med én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; og Fig. 22 er et diagram av punkt-til-punkt telepresence-forhold med H323-endepunkter koblet i samsvar med én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse

Det vil nå henvises til detaljer hos foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, eksempler som er illustrert i de vedlagte tegningene. Når det er mulig vil de samme henvisningstall bli brukt i teksten for å henvise til samme eller lignende deler. Fig. 11 viser monitor- og kameraarrangement for et nytt system for å tilveiebringe realistisk nærvær av deltakere i en videokonferanse ved hjelp av standardbasert kommunikasjon. Et endepunkt som overholder dette systemet er vist i fig. 11, 18, 19 og 20. Minst én kodek (fig. 12, 21 og 22) og ett kamera (10-13) er tilknyttet hvert display. Displayene 1-3 (eller l-n) er fortrinnsvis storskala flate høydefinisjonsskjermer eller projeksjoner plassert ved siden av hverandre med høydefinisjonskameraer henholdsvis plassert på toppen av hvert av displayene eller i projeksjonene. Som gjenkjent av foreliggende oppfinnere kan avstanden mellom venstre kant av display 1 og høyre kant av display 3 være en omtrentlig avstand slik som 10 fot eller mer. Følgelig, som gjenkjent av de foreliggende oppfinnere, når en deltaker ser mot fjerntliggende deltakere vist i display 1, vil brukerens hode være snudd mot disse brukerne. Således, dersom ett av kameraene 11, 12 eller 13 tok bilder av brukeren, vil bildet fremstå som om brukerhodet er snudd i en helt annen retning. Imidlertid vil et bilde tatt med kameraet 10 fremtre som om deltakerne vist i display 1, at deltakeren ser på dem. Derfor er fordelingen av kameraene 10-13 fortrinnsvis fordelt langs de tre displayene 1, 2 og 3 som vist. Denne effekten vil gi en "snu seg mot"-følelse mot deltakerne ved fjerntliggende steder. Denne "snu seg mot"-følelsen gir inntrykk til de fjerntliggende deltakerne at brukeren enten ser mot dem når de kommuniserer med dem eller dreier seg mot en av de andre fjerntliggende deltakerne som når brukeren snakker med dem direkte. Fig. 1 er et skjematisk riss som illustrerer et telepresence-videokonferansesystem med et "kombinasjonsdisplay" 4.

En displayanordning hos en videokonferanseanordning, spesielt en videokonferanseterminal av telepresence-typen er arrangert foran én eller flere lokale konferansedeltakere. De lokale deltakerne er anbrakt langs et bord vendt mot displayanordningen som omfatter én eller flere displayskjermer. I det illustrerte eksemplet er tre displayskjermer inkludert i displayanordningen. Venstre, midtre og høyre displayskjermer er arrangert nærliggende hverandre. Disse skjermene anvendes for å vise bilder tatt ved ett eller flere fjerntliggende konferansesteder av en tilsvarende telepresence-type. I en punkt-til-punkt samtale mellom to telepresence-systemer, har et typisk oppsett maks seks deltakere på hvert lokale sted og to deltakere er vist ved hver skjerm fra respektive fjerntliggende sted. I en flerstedssamtale mellom (3-4 telepresence-steder), har et typisk oppsett maks fire deltakere på hvert sted, hvor fire deltakere (eller ett fjerntliggende sted) er vist ved hver skjerm fra de respektive fjerntliggende stedene (ikke vist). Dette reduserer telepresence-følelsen fordi de viste deltakerne fremtrer mindre på displayet, men sørger for inkluderingen av et tredje telepresence-kapabelt endepunkt mens den opprettholder en telepresence-opplevelse for deltakerne.

En ulik displayanordning som er liten nok til å bli satt på et videokonferansebord henvises til som et kombodisplay. Ett eller flere kombodisplayer kan være arrangert ved bordet hvor deltakerne sitter. I et typisk bruksområde kan komboskjermen brukes for datamaskingenererte presentasjoner, for å tilveiebringe adgang til GUFet, eller til adgang til annen sekundær konferanseinformasjon. Kombodisplayet kan være en touchskjerm som aktiveres for å muliggjøre brukere å effektivt manipulere ikoner og annen informasjon på displayet.

Det er også et kombodisplay 4 anbrakt ved møtedeltakernes bord som er reservert for GUFet for oppsett og initiering av konferansen, sørge for datainput og tillate visning av presentasjoner og delte applikasjoner (slik som datagrafikk) eller for kommunikasjon med regulære (f.eks. H.323) videokonferanse endepunkter som vanligvis kun har ett kamera og er i stand til å vise flere steder i samme display.

Fig. 23 illustrerer et datamaskinsystem 1201 hvor en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse kan implementeres. Datamaskinsystemet 1201 omfatter en buss 1202 eller andre kommunikasjonsmekanismer for kommunikasjonsinformasjon, og en prosessor 1203 koblet med bussen 1202 for prosessering av informasjon. Datamaskinsystemet 1201 omfatter også et hovedminne 1204, slik som RAM (random access memory) eller annen dynamisk lagringsanordning (f.eks. dynamisk RAM (DRAM), statisk RAM (SRAM) og synkron DRAM (SDRAM)), koblet til bussen 1202 for lagring av informasjon og instruksjoner som skal utføres av prosessoren 1203.1 tillegg kan hovedminnet 1204 brukes for lagring av midlertidige variabler eller annen mellomliggende informasjon under utføringen av instruksjonene av prosessoren 1203. Datamaskinsystemet 1201 omfatter videre et ROM-minne (read only memory) 1205 eller annen statisk lagringsanordning (f.eks. programmerbar ROM (PROM), slettbar PROM (EPROM), og elektrisk slettbar PROM (EEPROM)) koblet til bussen 1202 for lagring av statisk informasjon og instruksjoner for prosessoren 1203.

Datamaskinsystemet 1202 omfatter også en diskkontroller 1206 koblet til bussen 1202 for å styre én eller flere lagringsanordninger for lagring av informasjon og instruksjoner, slik som en magnetisk harddisk 1207, og en fjernbar mediastasjon 1208 (f.eks. floppy diskstasjon, kun lesbar kompaktdiskstasjon, lese/skrive kompaktdiskstasjon, kompaktdiskplatestasjon, tapestasjon, og fjernbar magnetoptisk stasjon. Lagringsanordningene kan være koblet til datamaskinanordningen 1201 ved bruk av et passende anordningsgrensesnitt, f.eks. SCSI (small computer system interface), IDE (integrated device electronics), E-IDE (enhanced-IDE), MDA (direct memory access) eller ultra-DMA).

Datamaskinsystemet 1201 kan også omfatte logikkanordninger med spesielle formål, f.eks. ASICs (application specific integrated circuits) eller konfigurerbare logiske anordninger (f.eks. SPLD'er) (enkle programmerbare logiske anordninger), SPLD'er og FPGA'er (field programmable gate arrays)).

Datamaskinsystemet 1201 kan også omfatte en displaykontroller 1209 koblet til bussen 1202 for å styre et display 1210, slik som en CRT (cathode ray tube), for fremvisning av informasjon til en datamaskinbruker. Datamaskinsystemet omfatter inngangsanodninger, slik som et tastatur 1211 og en pekeanordning 1212, for interagering med datamaskinbrukeren og tilveiebringelse av informasjon til prosessoren 1203. Pekeanordningen 1212 kan f.eks. være en mus, en styrekule eller en pekestokk for kommunisering av retningsinformasjon og kommandovalg til prosessoren 1203 og for styring av pekerbevegelse på displayet 1210.1 tillegg kan en skriver tilveiebringe utskrift av lister av lagrede data og/eller data generert av datamaskinsystemet 1201.

Datamaskinsystemet 1201 utfører en del av eller alle prosesseringstrinnene til oppfinnelsen som svar på at prosessoren 1203 utfører én eller flere sekvenser av én eller flere instruksjoner inneholdt i et minne, slik som hovedminnet 1204. Slike instruksjoner kan leses inn i minnet 1204 fra et annet datamaskinlesbart medium, slik som en harddisk 1207 eller en fjernbar mediastasjon 1208. En eller flere prosessorer i et multiprosesseringsarrangement kan også være anvendt for å utføre sekvenser av instruksjoner inneholdt i hovedminnet 1204.1 alternative utførelsesformer kan fastkablede kretser brukes i stedet for eller i kombinasjon med programvareinstruksjoner. Dermed er ikke utførelsesformene begrenset til noen spesifikk kombinasjon av maskinvarekretser og programvare.

Som nevnt ovenfor omfatter datamaskinsystemet 1201 minst ett datamaskinlesbart medium eller minne for å lagre instruksjoner programmert i samsvar med oppfinnelsen, og for å inneholde datastrukturer, tabeller, registre eller andre data beskrevet her. Eksempler på datamaskinlesbare medier er kompaktdisker, harddisker, floppydisker, tape, magnetoptiske disker, PROM (EPROM, EEPROM, flash EPROM), DRAM, SRAM, SDRAM, eller et annet magnetisk medium, kompaktdisker (f.eks. CD-ROM) eller andre optiske medier, hullkort, papirtape, eller andre fysiske medier med mønster av hull, bærebølge (beskrevet nedenfor) eller andre medier som en datamaskin kan lese.

Lagret på enhver eller en kombinasjon av datamaskinlesbare medier omfatter den foreliggende oppfinnelsen programvare for styring av datamaskinsystemet 1201, for drift av en anordning eller anordninger for implementering av oppfinnelsen og for muliggjøring av datamaskinsystemet 1201 for å interagere med en menneskelig bruker (f.eks. printproduksjonspersonell). Slik programvare kan omfatte, men er ikke begrenset til, anordningsdrivere, operativsystemer, utviklingsverktøy, og programvareapplikasjoner. Slike datamaskinlesbare medier omfatter videre datamaskinprogramproduktet i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen for utføring av alle eller en del (dersom prosessering er distribuert) av prosesseringen utført i implementering av oppfinnelsen.

Datamaskinkodeanordningene hos den foreliggende oppfinnelsen kan være enhver interpreterbar eller kjørbar kodemekanisme, inkludert men ikke begrenset til skript, interpreterbare programmer, dynamisk linkede biblioteker (DLL'er), Javaklasser og fullstendig kjørbare programmer. Videre kan deler av prosesseringen av den foreliggende oppfinnelsen distribueres for bedre ytelse, pålitelig og/eller kostnad.

Uttrykket "datamaskinlesbart medium" som brukt her henviser til ethvert medium som deltar i å tilveiebringe instruksjoner til prosessoren 1203 for kjøring. Et datamaskinlesbart medium kan anta mange former, inkludert, men ikke begrenset til ikke-volatile media, volatile media, og overføringsmedia. Ikke-volatile media omfatter f.eks. optiske disker, magnetiske disker og magnetoptiske disker, slik som harddisken 1207 eller den fjernbare mediestasjonen 1208. Volatile medier omfatter dynamisk minne, slik som hovedminnet 1204. Transmisjonsmedia omfatter koaksialkabler, kobberledninger eller fiberoptikk, omfattende lederne som utgjør bussen 1202. Transmisjonsmedia kan også anta form av akustiske bølger eller lysbølger slik som de som genereres under bruk av radiobølgekommunikasjon og infrarød datakommunikasjon.

Ulike former for datamaskinlesbare medier kan være involvert i utføring av én eller flere sekvenser av én eller flere instruksjoner til prosessoren 1203 for kjøring. F.eks. kan instruksjonene initielt utføres på en magnetisk disk hos en fjerntliggende datamaskin. Denne fjerntliggende datamaskinen kan laste instruksjoner for implementering av alle eller deler av den foreliggende oppfinnelsen fjernt inn i et dynamisk minne og sende instruksjonene over en telefonlinje ved bruk av et modem. Et modem som er lokalt i forhold til datamaskinsystemet 1201 kan motta dataene på telefonlinjen og vil bruke en infrarød transmitter for å konvertere dataene til et infrarødt signal. En infrarød detektor koblet til bussen 1202 kan motta dataene transportert i det infrarøde signalet og plassere dataene på bussen 1202. Bussen 1202 frakter dataene til hovedminnet 1204, hvorfra prosessoren 1203 henter og utfører instruksjonene. Instruksjonene mottatt av hovedminnet 1204, kan valgfritt være lagret på lageranordningene 1207 eller 1208, enten før eller etter kjøring av prosessoren 1203.

Datamaskinsystemet 1201 omfatter også et kommunikasjonsgrensesnitt 1213 koblet til bussen 1202. Kommunikasjonsgrensesnittet 1213 tilveiebringer en toveis datakommunikasjonskobling til en nettverksforbindelse 1214 som er koblet til f.eks. et LAN 1215 eller til andre kommunikasjonsnettverk 1216, slik som internett. F.eks. kan kommunikasjonsgrensesnittet 1213 være et nettverksgrensesnittkort (NIC) festet til ethvert pakkesvitsjet LAN. Som et annet eksempel kan kommunikasjonsgrensesnittet 1213 være et ADSL-kort (asymmetrical digital subscriber line), et ISDN-kort (integrated services digital network) eller et modem for å tilveiebringe en datakommunikasjonsforbindelse til en tilsvarende type kommunikasjonslinje. Trådløse forbindelser kan også implementeres. I enhver slik implementasjon sender kommunikasjonsgrensesnittet 1213 og mottar elektriske, elektromagnetiske eller optiske signaler som frakter digitale datastrømmer som representerer ulike typer informasjon.

Nettverksforbindelsen 1214 tilveiebringer typisk datakommunikasjon gjennom ett eller flere nettverk til andre dataanordninger. F.eks. kan nettverksforbindelsen 1214 tilveiebringe en kobling til andre datamaskiner gjennom et lokalt nettverk 1215 (f.eks. LAN) eller gjennom utstyr betjent av en tjenesteleverandør, som tilveiebringer kommunikasjonstjenester gjennom et kommunikasjonsnettverk 1216. Det lokale nettverket 1214 og kommunikasjonsnettverket 1216 bruker f.eks. elektriske, elektromagnetiske eller optiske signaler som frakter digitale datastrømmer og det tilknyttede fysiske laget (f.eks. CAT 5 kabel, koaksialkabel, optisk fiber, etc). Signalene gjennom de ulike nettverkene og signalene på nettverksforbindelsen 1214 og gjennom kommunikasjonsgrensesnittet 1213, som frakter de digitale dataene til og fra datamaskinsystemet 1200 kan være implementert i basisbåndsignaler eller bærebølgebaserte signaler. Basisbåndsignaler transporterer digitale data som umodulerte elektriske pulser som beskriver en strøm av digitale databits, hvor uttrykket "bits" skal tolkes bredt til å bety et symbol, hvor hvert symbol transporterer minst én eller flere informasjonsbits. De digitale dataene kan også anvendes til å modulere en bærebølge, slik som amplitude, fase og/eller frekvensskiftede signaler som er forplantet over et ledende media eller overført som elektromagnetiske bølger gjennom et forplantningsmedium. Dermed kan de digitale dataene sendes som umodulerte basisbånddata gjennom en "ledningsbasert" kommunikasjonskanal og/eller sendes innenfor et forhåndsbestemt frekvensbånd ulik basisbåndet, ved modulering av en bærebølge. Datamaskinsystemet 1201 kan overføre og motta data inkludert programkode gjennom nettverkene 1215 og 1216, nettverksforbindelsen 1214 og kommunikasjonsgrensesnittet 1213. Videre kan nettverksforbindelsen 1214 tilveiebringe en kobling gjennom et LAN 1215 til en mobilanordning 1217 slik som en personlig digital assistent (PDA), bærbar datamaskin eller mobiltelefon.

Et telepresence-overholdende endepunkt som beskrevet ovenfor vil nå bli beskrevet som et telepresence-system. Ett aspekt ved "telepresence" er generelt at displaystørrelsen til et individ på et fjerntliggende sted generelt er i levende størrelse. På denne måten reduserer ikke oppdelingen av en bestemt skjerm i telepresence-systemet størrelsen til fremvisningen av en person ved et fjerntliggende endepunkt. Videre vil en 6 fot høy person vanligvis vises med generelt samme størrelse som den ses i det virkelige liv. Dette er i motsetning til tradisjonelle kontinuerlige presence-oppsett i en tradisjonell MCU-basert videokonferansesamtale, hvor når ekstra parter inkluderes i telepresence-systemet blir skjermen ytterligere oppdelt og størrelsen til deltakeren vist i et mindre område. Tilføring av ikke-telepresence-deltakere i systemet vist i fig. 11 vil vises enten i venstre, høyre eller midtre displayer 1, 2, 3 i et mindre "bilde-i bilde"-bildet som vist i GUI vist i fig. 4.

I samsvar med et aspekt av foreliggende oppfinnelse er en konferanse mellom telepresence-systemer arrangert ved oppsett av side-til-side-koblinger mellom respektive kodeker hos endepunktene, selv dersom konferansen er en flerstedskonferanse. Hvilke kodeker hvortil hvilke endepunkter som vil bli koblet til hverandre (fordi det er flere endepunkter som det vil bli diskutert) velges for å optimalisere følelsen av nærvær for deltakerne i konferansen. Som et eksempel, når kodeken tilknyttet med høyre kamera og høyre skjerm på sted A i en konferanse er direkte koblet i en videokonferanseforbindelse til kodeken tilknyttet med venstre kamera og venstre skjerm på sted B, vil deltakerne på sted A oppleve at deltakerne på sted B snur seg mot dem når deltakerne på sted B ser på den venstre skjermen hvor deltakerne på sted A er vist.

Eksempler på hvordan dette vil påvirke valget av koblingsbaner i ulike konferansekonstellasjoner diskuteres nedenfor.

I samsvar med ett aspekt av foreliggende oppfinnelse er telepresence-systemet som initierer konferansen hovedstedet idet konferansen etableres. Hovedstedet styrer de andre telepresence-systemene i konferansen, og holder kontroll på minst status, identifikasjonsadresser til kodeker, styring av etablering av konferansen og rearrangering av kommunikasjonsforbindelser når et telepresence-system kobler seg inn eller kobler seg fra i løpet av konferansen.

På hovedstedet er det et berøringsskjermstyringspanel ("kombinasjonspanel" eller "kombinasjonsskjerm") 4 med et brukergrensesnitt. Formålet med brukergrensesnittet er å effektivt muliggjøre brukeren enkel adgang til kontaktinformasjon for andre steder, etablere kontaktforbindelser og konfigurere deltakerne og kameraer for å optimalisere telepresence-opplevelsen. Et kombinasjonsdisplaypanel muliggjør enten presentasjonsmaterialet som skal vises på displayet likesom det grafiske brukergrensesnittet som behøves for operasjonen og systemoppsettet. Kombinasjonspanelet eller panelene kan være tilgjengelige på ett eller flere steder på skrivebordet hvor møtedeltakerne setter seg under en videokonferanse som vist i fig. 1. Kombinasjonspanelet kan være løsbart festet til en dokkingstasjon eller port for slik å kommunisere med hovedkodeken og andre komponenter. Kombinasjonspanelet kan også "koble" seg trådløst til hovedkodeken eller en mellomliggende radiofrekvens eller infrarød sensor konfigurert til å sende og motta data.

Det grafiske brukergrensesnittet (GUI) 100 som er tilgjengelig til å bli sett på kombinasjonsstyringspanelet er vist i fig. 2 i sin nominelle tilstand når ikke noe møte er satt opp. De ulike ikonene som er vist i GUI i sin nominelle tilstand er: venstre display 1, midtre display 2, høyre display 3, hurtigtasting 5, tastatur 6, telefonbok 7 og tilgjengelige kontaktfelter 8. Se fig. 13 og 16.

Hurtigoppringningsvelgeren 5 er anbrakt i sentrum av GUI og inneholder et velgbart felt for hver kontakt som brukeren har hyppige samtaler med. Se fig. 13. Utformingen av hurtigoppringningstasten 5 organiserer disse navnene alfabetisk, men andre utførelsesformer omfatter å ha hurtigoppringningstasten organisere kontaktene på en tilpasset måte spesifisert av brukeren i forhold til viktighet til brukeren eller alternativt i forhold til hyppighet av bruk. Brukeren kan velge en kontakt til å delta i en samtale ved enten å klikke på det tilsvarende kontaktfeltet eller ved å dra og droppe kontakten til ønskede venstre, midtre eller høyre displayikon.

De venstre, midtre og høyre displayikonene representerer innholdet i de faktiske venstre, midtre og høyre displayene ved hovedstedet. Innholdet hos disse displayikonene vil avhenge av videokonferansestatus og konfigurasjonen som velges. I den nominelle tilstanden og når konfigurasjonen er blitt valgt slik at det ikke er noen deltagere som er designert til å bli sett i et gitt display, så vil respektive displayikoner være tomt som vist i fig. 13 for venstre, høyre og midtre displayer 1, 2, 3.1 den aktive tilstanden når en fjerntliggende deltaker er designert til å bli vist i et displayikon, så vil én eller flere avatarer 20 fremkomme i et displayikon for å indikere det maksimale antallet deltakere tilgjengelige til å bli sett i tilsvarende display på stedet. Se fig. 5. Videre vil en statuslinje komme til syne over vinduet for å designere stedet deltakerne som vil bli sett i det displayet likesom et direktetelefonikon 9 vist i fig. 3. Dersom det aktiviseres av brukeren vil direktetelefonikonene initiere en videokonferanse med det spesifikke stedet designert på statuslinjen. Videokonferansen vil bli initiert og inkludere alle deltakende endepunkter ved aktivisering av startmøteikonet 21 ved ethvert tidspunkt etter at møtedeltakerne er valgt ved bruk av GUI 100. Enkelte fremvisningsikoner kan inneholde avatarer 20, men behøver ikke å ha statuslinjen 9 over dem slik som i fig. 3. Når kun én statuslinje 9 fremtrer over kun ett fremvisningsikon 41, 42, 43 selv om flere displayikoner er okkupert av avatarer i GUFet indikerer det at avatarer i displayikonene er alle fra samme fjerntliggende sted og kun én statuslinje er tilveiebrakt for å redusere redundans. Andre utførelsesformer av GUFet kan omfatte statuslinjer som tilveiebringer en funksjonalitet slik som deaktivering av et display 1, 2, 3 i konferansen tilsvarende til displayikonet 41, 42, 43. Istedenfor en generisk avatar kan bilder av bestemte brukere fremkomme hvis disse brukerne er identifisert som deltakere i konferansen, og et bilde av dem eller som ligner dem kan lagres i minnet.

Enkelte møtedeltakere fra flere fjerntliggende steder kan representeres i et enkelt displayikon 41, 42, 43.1 dette tilfellet kan flere statuslinjer 9 vises i GUFet for å identifisere hver mulige møtedeltaker. F.eks. representerer i det midtre displayikonet i fig. 4 to avatarer 20 to tilgjengelige møtedeltakere fra Barcelona og en mindre avatar i samme displayikon representerer en annen møtedeltaker.

Som beskrevet tidligere velger en bruker kontakter som skal inkluderes i en samtale ved enten klikking i kontaktfeltet i hurtigoppringningsfeltet 5 eller trekking og dropping av et kontaktfelt 8 til et ønsket venstre, midtre eller høyre displayikon hvor kontakten ideelt kan ses under en konferanse. GUFet responderer til brukeren som velger et kontaktfelt ved å populere venstre, midtre og høyre displayikoner 41, 42, 43 med avatarer avhengig av konfigurasjonen av utstyret i det fjerntliggende endepunktet, antallet fjerntliggende endepunkter som skal inkluderes i samtalene og det foretrukne stedet for hver av disse fjerntliggende endepunkter på skjermen.

I en eksemplarisk utførelsesform er GUFet ideelt utformet til å konfigurere konferanser med tre andre (T3) kamera-telepresence-systemer; imidlertid muliggjør det også brukeren å sette opp videokonferanser med: enkeltskjerm telepresence-systemer (Tl), personlige ikke-telepresence-videokonferanser, en ikke-telepresence-møtekonferanse og/eller andre videokonferanseenheter.

I punkt-til-punkt-samtalen til et annet T3-telekonferansesystem kan avatarene være vist i GUFet som vist i fig. 9(a). F.eks. har hvert T3-sted tre displayer 1, 2, 3 og hvert tilsvarende displayikon 41, 42, 43 er populert med to avatarer 20 som betyr at opptil to møtedeltakere kan ses i hvert av displayene, noe som nominelt resulterer i en total på opptil seks mennesker som kan delta fra hver side. GUFet 100 kan også konfigurere telepresence-systemet til å operere i retningsmessig audiostereo, og kameraene vil fange inn hver gruppe av opptil to deltakere med forhåndsdefinert pan, tilt og zoomegenskap.

En alternativ konfigurasjon er tilveiebrakt for når ekstra endepunkter skal tilføres en punkt-til-punkt-samtale med et annet T3-telekonferansesystem. Ved bruk av GUFet har brukeren muligheten til å designere et enkelt ikke-telepresence-system som skal tilføres konferansen. Et enkelt ikke-telepresence-endepunkt er også kjent som en "briefer". Brukeren kan plassere en briefer i enten venstre, midtre eller høyre displayer 1, 2, 3 ved bruk av GUFet. Dette resulterer i et bilde-i-bilde-bilde innenfor et display. Når denne konfigurasjonen er arrangert innenfor GUFet fremtrer det som vist i eksemplet i fig. 4.1 dette tilfellet kan to T3-telepresencesystemer fortsatt tilveiebringe retningsmessig lydstereo. Kameraene kan hver være i stand til å ta opp en gruppe av to deltakere med egenskaper for forhåndsdefinert pan, tilt og zoom. Imidlertid vil et bilde av brieferen fremtre som et mindre bilde innenfor enten venstre, midtre eller høyre displayer og deres respektive ikoner i GUFet. Det mindre bildet er også kjent som et "bilde-i-bilde". I dette tilfellet kan brieferen motta et stemmesvitsjet bilde av enten T3-telepresence-systemet også på samtalen. Det stemmesvitsjede bildet mottatt av brieferens videokonferansesystem kan avhenge av hvilket T3-endepunkt som snakker høyest inn i videokonferansesystemet. Det stemmesvitsjede bildet mottatt av brieferen vil også kunne være et videobilde fra alle tre kameraene stiftet sammen til å vise kun deltakerne fra ett enkelt fjerntliggende tettere telepresence-endepunkt. Brieferen kan også motta monolyd tilsvarende det stemmesvitsjede bildet.

Alternativt, istedenfor en punkt-til-punkt samtale med et annet T3-telepresence-system kan brukeren konfigurere en videokonferanse med opptil tre briefere, som hver kan oppta deres eget display som representert ved avatarer i hver av de venstre, midtre og høyre displayikonene 41, 42, 43. Se fig. 9(d). I denne møtekonfigurasjonen muliggjør GUFet at brukerens T3-telepresence-system kun mottar monolyd fra hver briefer som deltar i samtalen. Bildet som brieferen mottar er avhengig av hvorvidt det er én eller flere briefere i samtalen. Dersom det er en samtale med én briefer, vil brieferen se alle mulige seks deltakere ved T3-telepresence-endepunktet hvor hvert kamera tar bilde av opptil to deltakere ved brukerens T3-telepresence-endepunkt og hvert kamera har en forhåndsbestemt pan, tilt og zoom. Det tilsvarende GUFet er vist i fig. 9(c) og det resulterende møtet er vist i fig. 14.1 det tilfellet hvor det er mer enn én briefer i samtalen, så kan brieferne kun se fire deltakere fra brukerens T3-rom og hver briefer kan se de andre brieferne, men ikke seg selv. Fig. 15 viser resulterende møte og fig. 9(d) viser GUFet som danner møtet. Fig. 15 viser stiplede utlinjede hvite bilder (kun Al og A6) som ikke er i videokonferansen fordi de er utenfor den aktive kameravinkelen som kreves for telepresence.

GUFet kan også muliggjøre brukeren å konfigurere et samtaleoppsett med flere telepresence-systemer. Et oppsett med flere telepresence-systemer kan også kalles en "rundbordsdiskusjon", "kontinuerlig nærvær", eller "OneTable". I rundbordsdiskusjonsoppsettet kan kun fire deltakere ses fra ethvert telepresence-system tilgjengelig i samtalen. Deltakerne er vist i fig. 17, og tilsvarende GUFet er vist i fig. 9. Telepresence-systemet i dette eksemplet er begrenset til å vise fire deltakere istedenfor de seks deltakerne som er tilgjengelige i andre konfigurasjoner på grunn av kameravinkelen som behøves for å opprettholde telepresence-opplevelsen. Imidlertid kan briefere også tilføres rundbordskonferansesamtalen og oppvise som bilde-i-bilde som vist i fig. 5.

Videre kan GUFet konfigurere et samtaleoppsett med flere telepresence som viser alle seks deltakere fra hvert sted foruten brukerens endepunkt som kun er i stand til å se ett telepresence-endepunkt samtidig. GUFet tillater brukeren å svitsje mellom hvert telepresence-endepunkt i samtalen ved bruk av ikoner på GUFet. Se fig. 9(f).

Tastaturikonet 6 anvendes for å legge til endepunkter til konferansen når de ikke er tilgjengelige via hurtigtasten 5. Tastaturet har ikonknapper for å skrive inn telefonnummeret til ønskede konferansedeltakere og GUFet 100 kan muliggjøre at nummeret kan ringes når konferansen skal begynne. Når deltakerne er lagt til konferansen via tastaturet 6, antar GUFet og den tilknyttede logikk at disse ekstra deltakerne er briefere.

Telefonbokikoner 7 anvendes på lignende måte som hurtigtasten for å velge møtedeltakere og legge navnet deres til displayikonene. Forskjellen mellom telefonbokikonet 7 og hurtigtastikonet 5 er at telefonboken er tilveiebrakt til å være en utfyllende liste av mulige videokonferansedeltakere som ikke er tilpassbar av brukeren som hurtigtasten. GUFet kan aksessere telefonbokfelter via f.eks. nettverket. En utførelsesform er å populere telefonboken ved bruk av Tandberg Management Suite (TMS) eller lignende programvare for videokonferansenettverk, som er basert på LAN/W AN bedriftsnettverk som vist i fig. 10. Andre valg er å legge inn informasjon manuelt eller å automatisk legge inn attributter basert på en tidligere samtale til spesielle steder. En eksempelattributt er typisk et system, f.eks. treskjermstelepresence (T3); toskjermstelepresence (T2); énskjermstelepresence (Tl); personlig videoendepunkt; og møteromsystem. En MCU (Multipoint Control Unit) kan brukes for tilveiebringelse av kompatibel kommunikasjon mellom Tandberg telepresence-systemer og ikke-Tandberg telepresence-systemer slik som Cisco, Polycom og andre.

GUFet i samsvar med én eller flere utførelsesformer muliggjør brukeren, ettersom det er ønskelig, å plassere viktige personer i mer prominente posisjoner i det venstre, midtre eller høyre displayet innenfor restriksjonene som utstyret gir. Fig. 6 viser en situasjon hvor møtedeltakerne fra det høyre displayikonet har blitt flyttet til det venstre displayikonet ved trekking og dropping av avatarikonene i GUFet. Bildene på et telepresence-videokonferansedisplay 1, 2, 3 er avhengig av kodekmaskinvare. Styringssystemet kan sende oppdaterte instruksjoner til kodekmaskinvaren som er ansvarlig for de tilsvarende displayene slik at bildene fremtrer i de ønskede displayene, og at kameraene med passende kameravinkler brukes til å ta opp møtedeltakerne som gjør øyekontakt med tilsvarende oppdatert displayinnhold, og at andre videokonferanseressurser (slik som MCU'er) er innlemmet ved behov, se fig. 7.

Fig. 8 viser et flytskjema som beskriver prosesstrinnene for identifikasjon av møtedeltakere, konfigurasjon av et møte og sending av instruksjoner til ulike kodeker i samsvar med et eksempel. Prosessen begynner i et trinn Sl hvor en bruker genererer et "tomt" GUI. Brukeren kan aksessere GUFet fra ethvert

kombinasjonsdisplay som er anbrakt i konferanserommet som inneholder brukerens endepunkt. GUFet er vanligvis tomt når brukerens endepunkt ikke er i bruk, dersom GUFet ikke er tomt, så kan brukeren trekke og droppe ethvert innhold fra et display og gå ut på displayikonet til alle displayikonene er tomme. Kombinasjonsskjermen

er en trykkfølsom skjerm og brukeren kan trekke og droppe ved bruk av fingeren på skjermen. Alternative utførelsesformer kan tillate trekking og dropping ved bruk av en mus og peker eller via stemmekommandoer. Prosessen fortsetter så til trinn S2 hvor brukeren legger til partene til konferansen som skal settes opp. Brukeren legger til hver part ved å klikke på kontaktfeltikonet for hver part som skal delta i konferansen. Kontaktfeltene kan være i hurtigtastmenyen 5 eller telefonboken 7.

Når et kontaktfeltikon er valgt av brukeren, så kan GUFet bruke informasjonen om videokonferansesystemet for å bestemme hvilke displayskjermer som skal brukes til å vise deltakerne tilknyttet med dette feltet. Prosessen fortsetter så til trinn S3 hvor GUFet kan indikere displayene som den kan bruke for å vise disse konferansedeltakerne ved å populere disse valgte displayene med avatarer for å muliggjøre brukeren å visualisere samtalen. Se fig. 5 og 8. Med én gang GUFet reflekterer det nåværende oppsett med avatarer, så fortsetter prosessen tilbake til trinn 2, og brukerne har muligheten til å legge til, fjerne eller flytte en part i et display. Brukeren kan bevege deltakerne fra én displayskjerm til en annen ved trekke og droppe avatarer inn i ulike displayikoner. Fig. 6 avbilder fire avatarer fra høyre displayikon som blir flyttet til venstre displayikon. Enkelte ganger tillater ikke telekonferanseutstyr deltakere å bli tilknyttet med ulike displayer på grunn av kameravinkler som hindrer telepresence-karakteristikker eller andre båndbreddebegrensninger. I disse tilfellene når en bruker forsøker å flytte avataren til et display hvor systemet ikke kan tillate flyttingen, så vil GUFet ikke tillate avataren å bli flyttet. Til sist kan en bruker fjerne en deltaker ved å trekke og droppe den til utsiden av displayikonet. Se fig. 6.

Brukeren kan begynne prosesstrinn S4 når ikke noen ekstra parter behøver å bli flyttet, fjernet eller tilføyd. I trinn S4 trykker brukeren på "call setup"-ikonet for å starte møtet. "Call setup"-ikonet er avbildet i fig. 5. Med én gang ikonet er trykket på, så starter en serie med prosesstrinn for å begynne samtalen. I det neste trinnet samler styringssystemet i datamaskinen automatisk all informasjon som er relatert til partene som skal delta i møtet. Se fig. 7. Styringssystemet overfører informasjonen til en scenariomanager for å generere instruksjonssett for det lokale telepresence-utstyret for å sette opp samtalen og for det fjerntliggende utstyret hos de andre endepunktene. ScenarioManager kan være maskinvare og programvare som konverterer informasjon konfigurert i GUFet til informasjon som behøves av kodekene for å initiere videokonferansen og betjene denne under videokonferansen. Prosessen fortsetter automatisk i trinn S6 hvor instruksjonene som genereres i styresystemet sendes til lokale og fjerntliggende endepunkter for å sette opp samtalen. Instruksjonene som er konsistente med standardbasert kommunikasjon er innlemmet i åpne felter i meldingsstrømmen som spesifiserer styringsprotokollen for etablering av en videokonferansesamtale, så som ITU H.241, H.242 eller H.243. En kontroller, prosessor for en masterkodek eller fjerntliggende styring av den foreliggende oppfinnelsen kan implementeres konsistent med tilsvarende beskrivelse som i US patent nr. 7 295 613 og US patentsøknad 60/895,331, hvor hele innholdet her innlemmes ved referanse.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen lagrer fjerntliggende telefonkonferanseinformasjon i GUFet for konferansesamtaler som tidligere har vært gjort. Denne informasjonen vil være automatisk tilgjengelig for brukeren i GUI neste gang GUI anvendes for å sette opp et fremtidig møte.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen tillater en bruker å konfigurere et videokonferansemøte i sanntid ved bruk av en telepresence-videokonferansesesjon. Denne GUI-muligheten vil tillate brukeren å endre posisjonen til de ulike deltakere på display skjermene 1, 2, 3 etter behov.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen lagrer fremtidige møtekonfigurasjoner i et tidsplanleggingsprogram slik som Microsoft<®>Office Outlook<®>eller et tidsbehandlingsprogram i GUFet slik at fremtidige telekonferanser kan tilknyttes med spesifikke møtedatoer og tidspunkter.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen muliggjør muligheten av å slå av møtet ved å tilveiebringe et avslåingsikon i GUFet.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen tillater brukeren å skrive inn GUI-informasjon om spesifikke oppkommende konferanser (f.eks. avstanden fra kameraene til deltakerne, antallet deltakere, oppsettet av deltakernes sitteplasser innenfor videokonferanserommet) for å muliggjøre at videokonferansesystemet skikkelig justerer systemet for å tilpasse dette møtet.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen tillater brukeren å legge inn i GUFet navnene og sitteplassene for ulike deltakere, og denne informasjonen vil bli vist under videokonferansesystemet for å plassere "virtuelle navnetagger" på display skjermene som viser deltakernes bilder under videokonferansen.

Videre skal det forstås at de eksemplariske utførelsesformene av oppfinnelsen er ikke begrenset til disse som er vist og beskrevet her. Mens denne oppfinnelsen blir beskrevet i forbindelse med enkeltutførelsesformer ovenfor, vil ulike alternativer, modifikasjoner, variasjoner og/eller forbedringer, enten kjente eller de som er eller kan være hittil uforutsett kunne fremkomme. Følgelig er disse eksemplene ment å være illustrative og ikke begrensende. De ulike endringene kan gjøres uten å forlate tanken og rammen av denne oppfinnelsen. Derfor er systemene og fremgangsmåtene i samsvar med de eksemplariske utførelsesformene ment å innlemme alle kjente og senere utviklede alternativer, modifikasjoner, variasjoner og/eller forbedringer.

Claims (16)

1. Styringssystem for et lokalt telepresencevideokonferansesystem, hvor telepresencevideokonferansessystemet omfatter kameraer og displayskjermer, omfattende: et grafisk brukergrensesnitt omfattende et venstre displayikon, et midtre displayikon og et høyre displayikon, og kontaktfeltikoner (8), hvor hver av kontaktfeltikonene (8) er tilknyttet med et fjerntliggende videokonferansessystem, et berøringsskjermstyringsdisplay for fremvisning og manipulering av det grafiske brukergrensesnittet, og hvor det grafiske brukergrensesnittet tillater en bruker å forhåndsarrangere perspektivanvisninger hos display skjermene til en eller flere fjerntliggende videokonferansesystemer før etablering av en kobling med en eller flere av de fjerntliggende videokonferansessystemene og presentere et bilde på berøringsskjermstyringsdisplayet til de respektive anvisningene på display skjermene før etablering av koblingen

2. Styringssystem i samsvar med krav 1, hvor berøringsskjermstyringsdisplayet er tilgjengelig på en eller flere steder på et skrivebord hvor lokale møtedeltakere sitter under en videokonferanse.

3. Styringssystem i samsvar med ett av kravene ovenfor, hvor det lokale telepresencesystemet inkluderer tre displayskjermer og hvor det venstre, midtre og høyre displayikonet representerer innholdet hos en faktisk venstre, midtre og høyre fremvisningsskjerm hos det lokale telepresencesystemet.

4. Styringssystem i samsvar med krav 1, hvor det grafiske brukergrensesnittet er konfigurert til, som svar på at en bruker velger et kontaktfelt, plasserer venstre og/eller midtre og/eller høyre displayikoner (41, 42, 43) med avatarer basert på konfigurasjonen av det fjerntliggende videokonferansesystemet tilknyttet med det valgte kontaktfeltet, antallet videokonferansesystemer som skal inkluderes i samtalen og den valgte plasseringen av hver at disse fjerntliggende videokonferansesystemene på skjermen.

5. Styringssystem i samsvar med patentkrav 4, hvor det grafiske brukergrensesnittet videre er konfigurert til å tillate en bruker å bevege deltakere fra en display skjerm til en annen ved å dra og slippe avatarer inn i ulike displayikoner.

6. Styringssystem i samsvar med krav 4, hvor valget av et kontaktfelt omfatter: berøring av et kontaktfeltikon (8) i en hurtigtast (5) eller en telefonbok (8), eller dra og slippe et kontaktfeltikon (8) til et ønsket venstre, midtre eller høyre displayikon.

7. Styringssystem i samsvar med krav 1, hvor det grafiske brukergrensesnittet er konfigurert til å forholdsarrangere perspektivanvisninger av displayskjermer til en eller flere fjerntliggende videokonferansesystemer før etablering av en kobling med den ene eller flere av videokonferansesystemene basert på følgende sett av regler: dersom kun ett fjerntliggende telepresencesystem er valgt til å delta i en konferanse, populeres hver av de venstre, midtre og høyre displayikonene med to avatarer 20 som representerer to tilgjengelige møtedeltakere, og dersom to eller flere fjerntliggende telepresencesystemer er valgt til å delta i en konferanse populeres to eller flere av de venstre, midtre og høyre displayikonene med fire avatarer som representerer fire tilgjengelige møtedeltakere, og/eller dersom et fjerntliggende telepresencesystem er valgt til å delta i en konferanse sammen med en eller flere telepresencesystemer, populeres en av de ventste, midtre og høyre displayikonene med en liten avatar som representerer et tilgjengelig ikke-telepresencesystem.

8. Styringssystem i samsvar med ett av kravene ovenfor, videre omfattende en scenariomanager som er konfigurert til, som svar på en bruker som instruerer den lokale videokonferansen til å etablere koblingen via det grafiske brukergrensesnittet, og å generere instruksjonssett for det lokale telepresencesystemet basert på minst en av de respektive anvisninger.

9. Fremgangsmåte for å etablere en videokonferansesamtale mellom et lokalt telepresencevideokonferansesystem og en eller flere fjerntliggende videokonferansesystemer, hvor telepresencesystemet inkluderer kameraer og displayskjermer, hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn: tilveiebringe et grafisk brukergrensesnitt på en berøringsskjermstyringsdisplay omfattende et venstre displayikon, et midtre displayikon, et høyre displayikon og tilgjengelige kontaktfeltikoner (8), hvor hvert av de tilgjengelige kontaktfeltikonene (8) er tilknyttet med et fjerntliggende videokonferansesystem, legge til et eller flere fjerntliggende videokonferansesystemer til konferansen før etablering av en kobling med det valgte ene eller flere av de tilgjengelige kontaktfeltikonene (8); forhånds arrangere perspektivanvisninger av displayskjermer til en eller flere fjerntliggende videokonferansesystemer; presentere et bilde av de respektive anvisningene på berøringsskjermstyringspanelet.

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 9, hvor berøringsskjermstyringsdisplayet er tilgjengelig på en eller flere steder på et skrivebord hvor lokale møtedeltakere sitter under en videokonferanse.

11. Fremgangsmåte i samsvar med ett av kravene 9-10, hvor det lokale telepresencesystemet inkluderer tre displayskjermer og hvor det venstre, midtre og høyre displayikonet representerer innholdet hos en faktisk venstre, midtre og høyre fremvisningsskjerm hos det lokale telepresencesystemet.

12. Fremgangsmåte i samsvar med krav 9, hvor et kontaktfelt er valgt til å populere venstre og/eller midtre og/eller høyre displayikoner (41, 42, 43) med avatarer basert på konfigurasjonen til det fjerntliggende videokonferansesystemet tilknyttet det valgte kontaktveltet, antallet videokonferansesystemer som skal inkluderes i samtalen og den valgte plasseringen av hver at disse fjerntliggende videokonferansesystemene på skjermen.

13. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12, hvor fremgangsmåten videre omfatter å tillate en bruker å bevege deltakere fra en display skjerm til en annen ved å dra og slippe avatarer inn i ulike displayikoner.

14. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 12, hvor trinnet med valg av et kontaktfelt omfatter: berøring av et kontaktfeltikon (8) i en hurtigtast (5) eller en telefonbok (8), eller dra og slippe et kontaktfeltikon (8) til et ønsket venstre, midtre eller høyre displayikon.

15. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 9, hvor det grafiske brukergrensesnittet er konfigurert til å forholdsarrangere perspektivanvisninger av displayskjermer til en eller flere fjerntliggende videokonferansesystemer før etablering av en kobling med den ene eller flere av videokonferansesystemene basert på følgende sett av regler: dersom kun ett fjerntliggende telepresencesystem er valgt til å delta i en konferanse, populeres hver av de venstre, midtre og høyre displayikonene med to avatarer 20 som representerer to tilgjengelige møtedeltakere, og dersom to eller flere fjerntliggende telepresencesystemer er valgt til å delta i en konferanse populeres to eller flere av de venstre, midtre og høyre displayikonene med fire avatarer som representerer fire tilgjengelige møtedeltakere, og/eller dersom et fjerntliggende telepresencesystem er valgt til å delta i en konferanse sammen med en eller flere telepresencesystemer, populeres en av de venstre, midtre og høyre displayikonene med en liten avatar som representerer et tilgjengelig ikke-telepresencesystem.

16. Fremgangsmåte i samsvar med ett av kravene 9-15, hvor fremgangsmåten omfatter å generere instruksjonssett for det lokale telepresencesystemet basert minst på de respektive anvisningene som svar på en bruker som instruerer det lokale videokonferansesystemet til å etablere kontakt via det grafiske brukergrensesnittet.